For en måned siden ble identiteten til en av personene bak den anonyme facebook-profilen Sløseriombudsmannen avslørt: Are Søberg. Søberg og flere kommentatorer anklager kunstfeltet for å avvise en kritisk debatt om offentlig finansiering av kunst og kultur. Men hvilken debatt er det egentlig vi snakker om? For å peke på hvordan skattepenger blir misbrukt, velger Sløseriombudsmannen å angripe enkeltkunstnere i det frie scenekunstfeltet. Dette har pågått i flere år, og det er kritikkverdig.

Selv om Sløseriombudsmannens innlegg ikke eksplisitt oppfordrer til hat, provoserer de fram trakassering og hatefulle ytringer. De er «ragebait» - klikkagn med formål å opprøre, og slik skape interaksjon med en lenke eller en sak. De mest provoserte av følgerne, klikker seg videre inn på kunstnernes sosiale medieprofiler, hvor de håner og iblant truer dem. Det utløser en kjedereaksjon som forsterker maktstrukturer: den dominerende gruppen mot den dominerte enkeltpersonen.

Å fremme mobbing som en legitim metode for debatt, er problematisk - ikke bare for kunstfeltet, men for det norske samfunnet som helhet, fordi det både er invaderende og bidrar til ydmykelse og innskrenkede ytringsrom. Ingen kunstnere skal måtte oppleve at å «håndtere hat» er den nye normalen.