KOMMENTARER

Gasslekkasjene i Østersjøen:

Kunne ikke si det høyt

Statsministeren har svært gode grunner til å si nøyaktig det han sier om sabotasjen av gassrørledninger. Vi andre kan formulere alvoret, skriver Martine Aurdal.

Kunne ikke si det høyt
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Da jeg ankom Statsministerens kontor for onsdagens pressekonferanse, sto et par amerikanske soldater i uniform inne i samme lokale. De hadde ingen rolle i seansen, men var likevel en påminnelse om alvoret. Etter eksplosjonene som laget hull fire steder på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 mellom Russland og Europa, meldte Det hvite hus straks at USA står klare til å bistå. De nordiske statsminstrene opprettet tett kontakt seg imellom, og på øverste nivå med EU og Nato. Sammen ble de enige om å si akkurat det Jonas Gahr Støre sa til oss i pressen:

- Vi anser situasjonen som alvorlig, og det ser altså ut som en villet handling.

Statsministeren forsikret om at sikkerheten på norsk sokkel og norske gassrørledninger er god og har blitt skjerpet, både etter invasjonen av Ukraina og ytterligere etter de siste hendelsene. Dette skjer i nært samarbeid mellom sikkerhetsmyndighetene, politiet, forsvaret og energiselskapene, som er blitt underlagt sikkerhetsloven og har sikkerhetsklarert personell som kan få gradert informasjon. Beredskapen er hevet, og det er satt inn tiltak i alle militære domener. Men selv om både Støre og hans kolleger Magdalena Andersson i Sverige og Mette Fredriksen i Danmark sier klart at de mener gassrørledningene er utsatt for sabotasje, er det også tydelig hva de ikke sier.

- Vi bruker ordene «en villet handling», men vi har ikke pekt på en aktør fordi det er ikke mulig å gjøre, sa Støre. Og la til:

- Folk får gjøre seg opp sine tanker.

Det er åpenbart at Støre tenker det alle tenker, men ikke kan si det høyt før han vet enda mer.

Alle vi som ikke er ansvarlige myndigheter kan si det rett ut: Vi tror at Russland står bak sabotasjen, vi tror at tidspunktet ikke er tilfeldig og vi frykter at dette kan føre til en dramatisk eskalering av konflikten. Operasjonen med presis dypvannssprening av gassrørledninger er så avansert at det nesten er utenkelig at ikke en statlig aktør står bak.

Slike aksjoner er nytt, men minner likevel om tidligere russiske operasjoner. Russland har i mange år vist vilje og evne til hybrid krigføring, i form av slikt som angrep i det digitale domenet, påvirkning på nettforum, gjennom tradisjonelle medier og med GPS-jamming i Nordområdene. I 2016 førte til hacking til et massivt strømbrudd i Ukraina.

Russerne har også i mange år forsøkt å så splid i den vestlige befolkningen, både internt i hvert enkelt land og mellom ulike land. Energikrisen i Europa gir gode muligheter for dette, og denne kraftige påminnelsen om sårbarhet er bål på det kraftige bålet som strømprisdebatten allerede er. Som oberstløytnant Geir Hågen Karlsen sa i NRK Debatten tirsdag: Putin kan håpe at store protester mot prisvekst og energimangel kan tvinge fram vestlig vilje til kompromisser i Ukraina.

Det er vanskelig å se at noen annen aktør skal ha samme interesse som Russland av en slik aksjon. At dette skjer på samme dag som åpningen av Baltic Pipe, den nye gassrørledningen fra Norge til Polen, styrker mistanken. På kort tid har Europa gjort seg mye mindre avhengig av russisk gass, og tilsvarende mer av norsk.

Kreml nekter for at de står bak, har selv tatt initiativ til fredagens møte i Sikkerhetsrådet og ønsker å være del av etterforskningen av lekkasjene. Konspirasjonsteoriene florerer, fra russisk hold pekes det både på USA og på Norge som mulig ansvarlige.

Etteretningsorganisasjonene jobber på spreng for å finne ut hva som har skjedd og hvem som står bak. Men det er vanskelig og blir kanskje umulig å bevise. Det er også den viktigste grunnen til å angripe nettopp på denne måten.

Vi står nå på den røde linjen. At Vesten hjelper Ukraina med våpen, penger og militær trening er et bidrag til en part, men uten å gå direkte inn i konflikten. En direkte konfrontasjon mellom et Nato-land og Russland vil utløse helt andre dimensjoner. Hvis Russland nå angriper alliertes infrastruktur, er det helt bevisst at de ikke gjør det under eget flagg. En åpen militær aksjon ville vært en krigserklæring. Nato-paktens artikkel 5 sier at et angrep på én alliert er et angrep på alle, og utløser plikten alle Nato-land har til å bidra i en slik konflikt.

Men som utenriksminister Anniken Huitfeldt sa i NRKs Politisk kvarter fredag morgen: Danmark har ikke bedt om at sabotasjen skal vurderes som en artikkel 5-operasjon, selv om to av eksplosjonene skjedde i dansk økonomisk sone. Ingen av de skandinaviske statsministrene sier åpent hvem de tror står bak eller hva som vil bli konsekvensen hvis dette bevises. Det er åpenbart hva de tror, men også hvorfor de ikke sier det rett ut: Vi står nå på den røde linjen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer