KOMMENTARER

Kunnskapens tyranni

En kløft mellom den høyt utdannede eliten og resten av folket skaper farlige motsetninger. Kunnskapens verdi er under angrep, skriver John O. Egeland.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I det forrige århundret var klasse den store skillelinjen og politikkens urolige kjernekraft. Også i vår tid er økonomisk ulikhet og makt kilde til motsetninger og konflikter. Ikke minst fordi fordelingen av inntekt og formue på nytt øker forskjellene. Særlig har de superrikes andel av verdiskapningen eksplodert, godt hjulpet av den digitale økonomiens mekanismer. Likevel er det påfallende hvilken retning de politiske protestene (og sinnet) har tatt i vestlige land. Raseriet mot eliten retter seg i liten grad mot den økonomiske makten, kapitalistene. Det er den akademiske og kulturelle eliten som får stokkeslagene. Disse elitenes autoritet og kunnskap er under angrep, og de har langt på vei seg selv å takke. Båndene til resten av befolkningen er blitt skjøre.

BERTHEUSSEN-SAKEN: Ingvil Smines Tybring-Gjedde sier hun er veldig fornøyd med dommernes avgjørelse. Reporter: Ralf Lofstad. Video: Christian Roth Christensen. Vis mer

Norge var blant de første land i verden med obligatorisk grunnskole (forordning om allmueskolen fra 1739). Demokratiseringen av all utdanning skjedde i rykk og napp til den kulminerte på 1960- og 1970-tallet da høyere utdanning i praksis ble åpnet for alle med evner og interesse. I dag har 34,6 prosent av befolkningen over 16 år utdanning på universitets- og høyskolenivå. Over halvparten er kvinner, og 45 000 personer har doktorgrad. Et høykostland som Norge er helt avhengig av en godt utdannet befolkning.

Vi liker å tro at Norge er et meritokrati, altså et samfunn der posisjoner, makt og autoritet blir fordelt etter evner og ferdigheter. Kunnskap og dyktighet skal avgjøre, ikke forbindelser eller sosial og økonomisk bakgrunn. Dette er gode prinsipper, men de har innebygde feller. Alle eliter ønsker å bevare sin makt og sine posisjoner over tid, og gjerne videreføre dette til sine barn. Det gjelder også den akademiske eliten.

Da er det kort vei til arroganse og utestengelse av dem som ikke har utdannelse som kvalifiserer til høye posisjoner. Disse menneskene hadde jo samme valg når det gjaldt utdannelse, men brukte den ikke, heter det. Den lave statusen er altså selvforskyldt og derfor naturlig. Slik oppstår sosial avvisning: Praktisering av smaks- og livsstilsforskjeller som munner ut i sosial utelukking av andre fra viktige sosiale fellesskap.

I Norge tildekkes disse mekanismene fordi elitene har en sosial radar som forteller at det er viktig å ikke være høy på pæra. Som sosiologen Vegard Jarness sier det: «Å holde hodet lavt og dermed unngå å vekke harme hos andre, ser med andre ord ut til å være et effektivt trekk for å unngå at det rettes negativ oppmerksomhet mot ens privilegier». Slik får de privilegerte i pose og sekk. De kan nyte et liv i overflod samtidig som de høster anerkjennelse for å være «jordnære».

SOMMERFERIEN: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad har tro på en mer normal sommer i 2021. Programleder: Agusta Magnusdottir Vis mer

To tredeler av alle nordmenn har ikke høyere utdannelse, og stadig flere føler at de er forrådt eller forlatt av eliten og de fleste politikere. Staten styres nesten utelukkende på grunnlag av teoretisk og formell kunnskap og forskning. Det er liten plass for erfaringskunnskap og alminnelig rettferdighetssans. Elitenes kunnskap oppleves som et jernkorsett, eller beint fram som tyranni.

Problemet i dette er verken høy utdannelse, krav til kompetanse eller idealet om like muligheter. Vi vil bli operert av de beste kirurgene, gå i retten med en kompetent advokat og forholde oss til offentlige ansatte som har relevant kunnskap og erfaring. Det er elitenes sosiale tilbaketrekning og politiske og kulturelle hegemoni som skaper konfliktene. Grupper med høyere utdannelse, høye posisjoner og sikre jobber har så stor innflytelse over politikkens grunnlag at det virker ekskluderende.

Viktige eliter bygger sin autoritet på at de har kunnskap på komplekse områder som medisin, juss, økonomi, statsvitenskap, ingeniørfag, militærfag, teknologi og en lang rekke naturvitenskaper. Den mest effektive metoden for å svekke denne autoriteten, er å avvise eller trekke akademisk kunnskap i tvil. Klima og rovdyr er typiske eksempler. Da er veien kort til «alternative» sannheter, konspirasjon og avvisning av harde fakta. Det er dette Donald Trump har fanget og utnyttet.

Pandemien har vist at samfunnet vil bryte sammen uten arbeid som utføres av sykepleiere, sjåfører, butikkmedarbeidere, hjemmehjelpere, bud- og postfolk, barnehageassistenter og folk i mange andre yrker De må nå få sin riktige plass i et samfunn der fellesskapet er avhengig av bidrag fra alle typer arbeid. Det er ikke nok at det finnes like muligheter for alle. Også livsvilkår og medbestemmelse må bygge på likeverd og respekt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer