DEBATT

Forsvar- og sikkerhetspolitikk

Kunsten å bli utmanøvrert

Norge får Natos klart skjeveste og mest uhåndterbare forsvarsbudsjett og vil ikke kunne finansiere noe i nærheten av et balansert forsvar.

GÅR NOK BRA: Hvis ingen legger merke til det, går det nok bra, er det mulig statsminister Erna Solbergs rådgivere sier om den manglende realitetsdebatten om Forsvaret nå foran valget. Her fra avdukingen av kampflyet F-35 i 2017. Foto: Ned Alley / NTB

GÅR NOK BRA: Hvis ingen legger merke til det, går det nok bra, er det mulig statsminister Erna Solbergs rådgivere sier om den manglende realitetsdebatten om Forsvaret nå foran valget. Her fra avdukingen av kampflyet F-35 i 2017. Foto: Ned Alley / NTB

Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
John Berg
John Berg Vis mer

Hvis ingen legger merke til det, går det nok bra, sier trolig statsminister Erna Solbergs rådgivere om den manglende realitetsdebatten om Forsvaret nå foran valget.

Det blir nok ingen debatt, tross at vi har å gjøre med et klassisk eksempel på hvordan departemental imperiebygging, endringsmotstand og særgruppers innflytelse styrer statsråder, godt unna det som bør være rasjonell forsvarsplanlegging med hold i sikkerhetspolitikken.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 07.10.2015 FLYR FOR FØRSTE GANG: Her tar et norsk F-35 av fra fabrikken i Fort Worth, Texas for den første av flere testflygninger som skal lede frem mot den formelle overdragelsen til Norge. Video: NTB Scanpix Vis mer

En godbit for forskere og kommentatorer, men de ser det åpenbart ikke. Budsjetter vil sprekke og vi vil mangle mobilitet og tempo til å møte kriser der utfordrere kan velge å slå til.

Det er dokumentert, men fortiet at 52 F-35 kampfly i full drift vil ødelegge Forsvarets økonomi. Statsminister Erna Solberg og Høyre vil ikke vite at tross moderat økende budsjetter går Forsvaret igjen mot bankerott. USA, som målt i budsjettandel satser klart mindre enn oss på F-35, innser at det likevel må kuttes hardt i antallet. Nederland, som vi samarbeider tett med, har et brutto nasjonalprodukt på noe over det dobbelte av vårt, men har kuttet fra 85 F-35 til 46.

Forholdsmessig satser vi altså mer enn dobbelt så mye på F-35 som Nederland, og får tilsvarende mindre igjen til andre formål. Britene kutter og så godt som alle andre. Legg så til overvåkingsflyet Poseidon, som ingen andre småstater anskaffer, og behovet for enorme summer til luftvern rundt de sårbare konsentrasjonene på Ørland og Evenes, Natos mest utsatte flystasjoner. Norge får Natos klart skjeveste og mest uhåndterbare budsjettprofil og vil ikke kunne finansiere noe i nærheten av et balansert forsvar.

Samtidig ser det ut til at klassisk militærkonservatisme og LO-støttede interesser vil få igjennom kjøp av 84 stridsvogner for 10–15 milliarder, mens ledende stridsvognland kutter sine antall sterkt til fordel for nye og epokegjørende presisjonsvåpen og droner. Det er en slik kombinasjon av våpen, droner og digital ledelse som gir mobilitet, rekkevidde og fleksibilitet til å løse Norges største forsvarsproblem, at et angrep kan komme langt unna der vi har styrker. Vi planlegger å investere 10–15 milliarder i kunsten å bli utmanøvrert.

Interessant er det også at tilhengerne av nye stridsvogner lokker med industri. Men da skal vi konkurrere med store, for lengst etablerte internasjonale bedrifter på et ubønnhørlig synkende marked. Framtidas marked ligger i droner og presisjonsvåpen.

Sverige og Finland tenker langt mer moderne. De ser truslene vi overser. Begge knytter seg stadig tettere til USA. Et eksempel er svenskenes storstilte utbygging av et moderne forsvar på vestkysten, med kystjegere og nye presisjonsvåpen og i stor grad for å forsvare Göteborg som er Nordens viktigste havn og vital for svenskenes mottak av forsyninger og amerikanske forsterkninger.

Russerne øver i Nordsjøen og Skagerrak på å sperre slike sjøtransporter ute. Vi opptrer helt anelsesløst, og det sterke svenske forsvaret av vestkysten vil slutte brått ved Hvaler-øyene. Russerne vil kunne sette seg fast der og i punkter på Sørlandet for å støtte avsperringen for kortere eller lengre tid. Nevnte noen nordisk forsvarssamarbeid?

Vi øker alliert tilstedeværelse og øvelser. Dette er nødvendig fordi moderne operasjoner krever mye mer samøvelse. Men en viktig årsak er også at en stadig skjevere budsjettstruktur medfører en stadig skjevere norsk styrkestruktur. Den allierte, og spesielt den amerikanske tilstedeværelsen fører til debatt. Her overser begge sider det som bør være målestokken, nemlig Natos øvelser andre steder i Europa. Sammenliknet øves det moderat i Norge og i nordlige farvann.

Et eksempel, som også belyser svakhetene i norsk forsvarsplanlegging, er at USA i flere år har deployert store taktiske helikopterstyrker til Europa på rotasjonsbasis, for samøving med særlig østeuropeiske styrker og for at flest mulig av USAs helikopterstyrker skal få erfaring med europeiske forhold. I den siste rotasjonen gikk mye av styrken symboltungt inn over Dunkirk, byen britiske og franske styrker evakuerte fra etter det katastrofale nederlaget i Frankrike i juni 1940.

Disse helikopterstyrkene består av 80–85 kamphelikoptre og middelstunge og tunge helikoptre. De er i Europa i rundt et halvt år før de avløses av nye 80–85 helikoptre. Slik ser en slagkraftig helikopterstyrke ut, mens regjeringen Solberg opprinnelig ville forsvare Nord-Norge med en armada på tre små Bell på Bardufoss.

Vi får aldri 80–85 helikoptre og bør innse våre begrensninger. Vi har nå en foreløpig vag helikopterplan. Når detaljene kommer, vil man hevde at den dekker behovet. Men den vil romme altfor få og kanskje også for små helikoptre. Det er lite trolig at noen av dem blir av en type med rekkevidde til å fly eksempelvis spesialstyrker fra fastlandet til Svalbard. Vi vil tie om at styrken blir for svak fordi F-35, Poseidon og luftvern ved Ørland og Evenes tar pengene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer