KOMMENTARER

Energikrisen:

Kunsten å ikke bli dum

Hva skal en stakkars energiminister si når budskapet egentlig er at faren er over i 2027?

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I begynnelsen av november var strømprisen to øre per kilowattime. Olje- og energiminister Terje Aasland rykket ut på Facebook med det som nå er blitt en berømt statusoppdatering.

Politikken virker, fyllingsgraden i vannmagasinene i sørlige Norge er på 80 prosent og prisen vil være to kroner i vintermånedene – ikke 6-7 som man trodde, skrev Aasland.

En måned seinere er fasiten her, og den er drepende: Prisen er 6-7 kroner per kilowattime. Som man trodde.

Så hva skal folk tro da? Det nærliggende er vel å anta at politikken ikke virker.

MINISTER: Olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Morten Rakke / DAGBLADET
MINISTER: Olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Morten Rakke / DAGBLADET Vis mer

Til Aaslands forsvar skal det sies at han var i godt selskap. Aaslands anslag var basert på en vurdering fra det velrenommerte og dyktige analysebyrået Volue Insight. En rekke eksperter og aviskommentatorer kommenterte de lave strømprisene langs samme linjer.

Uansett hvor forståelig feilen er, er den ødeleggende for tilliten. Når den øverste ansvarlige for energipolitikken i Norge bommer så kraftig, framstår man rett og slett litt dum og maktesløs.

Hva var det som skjedde?

To faktorer skiller seg ut: To atomkraftverk i Sverige har på kort tid måttet stenge helt eller delvis for vedlikehold, slik at produksjonen bare er på 63 prosent av normal kapasitet. I tillegg har det vært uvanlig kaldt for årstida, som gir høyt forbruk - og lav vindkraftproduksjon.

Når dette skjer i et Europa der energi er blitt et knapphetsgode, skyter prisen i været.

I dag, fredag, er det varslet av prisen stuper igjen. Er faren over? Nei, den er ikke over før i 2027.

De fleste langsiktige analyser av det europeiske kraftmarkedet regner med ustabilitet i lang tid framover. Ikke før rundt 2027 kan en regne med en form for balanse i markedet.

Årsaken er kompleks, men hovedelementene er som følger: Europa står midt i det grønne skiftet, hvor en vesentlig faktor er å erstatte fossil energi med fornybar.

Dette er vanskelig i utgangspunktet. Det er som å bytte motor mens bilen er i fart.

I møte med denne utfordringen hadde Europa gjort seg altfor avhengig av gass fra Russland. Fordi Putin har strupet eksporten, gått til krig og dermed ødelagt all tillit som energileverandør, har Europas energiomstilling gått fra å være krevende til å bli et mareritt.

Kontinentet kommer seg gjennom denne vinteren, men det er ikke bare takket være flinke strømsparere i de hundretusenvis av hjem. Det er fordi bedrifter går konk.

Og neste vinter kan det bli verre. Gassen som har fylt opp lagrene til denne vinteren har delvis kommet fra Russland. Den krana er nå nesten helt skrudd igjen.

Å erstatte all gassen med ny energi krever massiv innsats. EU vil nå bygge ny, fornybar kraft så fort det lar seg gjøre, og skaffe seg så mye flytende gass (LNG) som mulig. Det tar tid, og anslaget er altså at markedet ikke vil roe seg før rundt 2027.

Det kan ta kortere tid. Men kan også drøye enda lenger. Det kommer an på om de europeiske landene – Norge inkludert – klarer å bygge ut mer kraft, energieffektivisere – og la energien flyte over landegrensene så systemet fungerer så effektivt som mulig.

Eller for å si det på en annen måte: Det kommer an på om politikken fungerer. Uheldigvis for sånne som Terje Aasland vil det sannsynligvis ikke fungere før vi har passert enda et stortingsvalg.

Så hva sier en i mellomtida?

En politisk rådgiver som foreslår et budskap som går ut på at «alt vil ordne seg om seks år», vil bli kastet ut av møterommet og bedt om å finne på noen annet å gjøre.

Derfor får vi servert tiltak som Aaslands varslede «styringsmekanisme» om regulering av eksport av strøm. Etter påtrykk fra SV har også regjeringen satt ned et utvalg som skal se på prisingen av strøm.

Begge deler vil sikkert være nyttig kunnskapsinnhenting, men politisk sett likner det en gimmick. Det vil ikke komme vesentlige endringer som følge av disse tiltakene.

Grunnen er enkel og grei. Lærdom fra energikrisen i Europa nå er at det er viktig å differensiere energitilgangen. Det var ikke så lurt å være tungt avhengig av en enkelt leverandør som Putins Russland.

Norge vil gjøre det stikk motsatte hvis vi kobler oss fra det europeiske energisamarbeidet. Vi vil bli mer sårbare. Norge går også mot energiunderskudd de neste årene, og vi er i perioder avhengige av import. Vår egen energiproduksjon er også væravhengig.

Å tukle med prisingen er også farlig. Norge må bygge mer kraft, og trenger investorer som vil ta risikoen med å bygge det ut.

Det er ikke noen quick fix, som Terje Aasland til stadighet sier. Dessverre gjelder det samme for kommunikasjonsstrategien.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer