KOMMENTARER

Kunsten å lage kvalm

Næringsministeren må ta avstand fra klimaaktivister som kan betraktes som antidemokratiske. Men det er ikke derfor Extinction Rebellion kan betraktes som mislykkede aksjonister.

AKSJONERTE PÅ STORTINGET: Aktivister tilknyttet Extinction Rebellion aksjonerte på publikumsgalleriet i Stortinget 18. mai. Her er en av de som holder oppe en graf, mens Stortingets vakter tar seg av demonstrantene. Foto: Heiko Junge / NTB
AKSJONERTE PÅ STORTINGET: Aktivister tilknyttet Extinction Rebellion aksjonerte på publikumsgalleriet i Stortinget 18. mai. Her er en av de som holder oppe en graf, mens Stortingets vakter tar seg av demonstrantene. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

For den som har fulgt Jan Christian Vestres karriere de siste åra, er det ikke overraskende at han tidligere har støttet Extinction Rebellion (XR). Før Vestre ble hyperaktiv næringsminister, var han hyperaktiv, bærekraftsorientert møbelprodusent.

Nettopp derfor er Vestres kuvending det perfekte utgangspunkt for en debatt om de omdiskuterte klimaaktivistene i XR. Fra å ha støttet XR med nesten 300 000 gjennom familieselskapet, tar han nå avstand. Fornuftig nok.

Like selvsagt som at en bærekraft-støttespiller kan ha sterke sympatier med XR, er det at en næringsminister ikke bør støtte organisasjonen.

DEMONSTRERER: Aktivister fra gruppa Extinction Rebellion har i dag demonstrert flere steder i Oslo. Flere har blitt løftet bort av politiet. Reporter: Stian Drake. Video: Marie Røssland. Vis mer

Det har å gjøre med selve essensen i XRs budskap, som er omtrent slik: Vanlige, demokratiske midler har ikke vært nok til å stoppe klimakrisen. Derfor må vi gjennomføre spektakulære aksjoner ved bruk av sivil ulydighet, for å skape oppmerksomhet og vekke folk.

Dette er helt legitimt – og samtidig totalt uforenlig med det å være politiker på aller øverste nivå.

En næringsminister som godtar prinsippet om at demokratiet egentlig ikke kan lykkes, har gitt opp troen på jobben sin.

Saken setter dermed fingeren på det forsonende, og samtidig problematiske, ved arbeidet til klimaaktivistene i XR.

I ei ny bok fra filosofene Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen, «Etikk i klimakrisens tid», tar forfatterne for seg blant annet organisasjonen XR, og setter den inn i et større perspektiv.

Sivil ulydighet er en aksjonsform som mange store protestbevegelser opp gjennom historien har brukt, der en anser at alle vanlige måter å protestere på er forsøkt – og har vist seg utilstrekkelige.

Aksjonene må være offentlige, de må henvende seg til allmennheten, og de må oppfattes som viktige av fellesskapet – ikke bare representere synet til en særinteresse, skriver de to. Det mest kjente eksempelet er kanskje Ghandis ikkevoldelige motstandskamp, som veltet det britiske kolonistyret i India. Greta Thunbergs posisjon som klimaaktivist er også skapt med utgangspunkt i sivil ulydighet, med hennes skolestreik for klimaet.

Dette er ikke noe dårlig selskap, men Vetlesen og Henriksen drøfter også de vanskelige sidene ved XR. Er gruppas agenda «grunnleggende antidemokratisk»? De trekker blant annet fram interessante perspektiver fra Bernt Hagtvet, mangeårig profilert professor i statsvitenskap og ekspert på autoritære bevegelser.

Hagvet advarer om at alle ensaksbevegelser har autoritære tendenser, fordi de anser en sak som så viktig at det trumfer alle andre hensyn. Hagtvet peker helt konkret på miljøsaken: «Et tegn på nettopp slike trekk er debatten om miljøet kan reddes innenfor rammen av det forfatningsbundne demokratiet. Hold dere langt unna slike tanker, som bare inviterer til perversjoner. Les historien! Den skremmer!».

Vetlesen og Henriksen lar seg ikke skremme. De konkluderer med at XRs sivile ulydighetsaksjoner må ses på med et litt mer pragmatisk blikk – at det kort og godt dreier seg om å «øve utenomparlamentarisk press på aktørene» som har ansvar for de store klimagassutslippene.

Hvis vi lar XR slippe unna den prinsipielle kritikken, er det jo fristende å gå løs på den praktiske. Og den kan være minst like nådeløs. Kvaliteten i en aksjon ligger i evnen til å gjennomføre den på en interessant og overraskende måte. Den unge Greta Thunberg som ikke ville gå på skolen fordi hun ikke forsto poenget med å utdanne seg til en håpløs framtid, var en slik. Kraften i aksjonen ble forsterket av at den var oppsiktsvekkende konsist gjennomført av en «jentunge», som hennes motstandere ynder å omtale henne.

Å lime seg fast i rekkverket i galleriet i Stortingssalen, slik XR gjorde 18. mai, mens en roper noen slagord utover salen, vekker ikke den samme slående reaksjonen, eller refleksjonen.

Sivil ulydighet handler ikke bare om å lage kvalm, men om å lage kvalm på en interessant måte.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer