KOMMENTARER

Kunsten å legge seg flat (selv om man har rett)

Det er ikke så viktig hva som er rett, bare du skynder deg å si unnskyld før noen rekker å misforstå det du har sagt.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Alle som har vært gift en stund, vet at den sikreste måten å få siste ord i enhver diskusjon, er å avslutte med å si: «Unnskyld. Du har helt rett». Deretter tar man med seg bikkja, hvis man er så heldig å ha en, og går en ekstra lang tur for å bearbeide selvrettferdigheten som følger med, når man vet man har rett, men har erfart at det er lurt å late som man tar feil. Nå skal det sies at jeg har liten erfaring med dette selv. Men jeg mistenker at det finnes mennesker i min umiddelbare nærhet som gjør slikt stadig vekk.

Det finnes de som sier unnskyld fordi de har gjort noe som avslører at de er en drittsekk, tulling eller begge deler. Folk som skriker «apekatt» til svarte mennesker, kommer ofte i den kategorien. Så finnes det dem som ber om unnskyldning, fordi noen mener de har sagt «ape». Da hjelper det ikke i å si at man sa «katt». I hvert fall hvis du ikke har tenkt å tilbringe de neste timene, dagene og – hvis du er svært kjent – månedene, på å fortelle folk at du ikke er rasist.

Edinson Cavani spiller på et fotballag jeg alltid håper skal tape. Han spiller for et landslag jeg har et evig horn i siden til. Så da nyheten kom at han risikerte tre til 12 kampers utestengelse for rasisme, registrerte jeg det med tilfredshet. Cavanis forbrytelse, bortsett fra å spille for et klubblag fra Manchester og et landslag fra Uruguay, er at han har skrevet «Gracias negrito» på Instagram. For oss med mangelfull kunnskap om spansk språk, så vel som takt og tone i Uruguay, høres det ut som «Takk svarting». Som unektelig høres ille ut, og enda verre i ei tid da hver eneste fotballkamp starter med at samtlige spillere går ned på kne for å markere støtte til Black Lives Matter.

Dagen etter sendte både klubben og spilleren ut hver sin pressemelding og beklaget: «Meldingen var ment som en kjærlig hilsen til en venn, og jeg takket ham for gratulasjonen etter kampen. Det siste jeg ønsket var å krenke noen. Jeg er fullstendig mot rasisme, og jeg slettet meldingen så snart det ble forklart at den kan tolkes annerledes. Jeg vil be om unnskyldning», skrev Cavani. I en offisiell uttalelse stiller Manchester United seg bak spillerens forsikring om at det ikke var en ondsinnet hensikt bak meldingen: «Han slettet den så snart han ble orientert om at den kunne misforstås. Edinson har bedt om unnskyldning for utilsiktet lovbrudd».

I et klargjørende innlegg i VG skriver førsteamanuensis i norsk språk, Guro Fløgstad, om bruken av ordet «negrito» i Uruguay: Noen ganger, forklarer hun, blir ordet brukt kjærlig, av dem som er aller mest glad i deg. Men det kan også brukes rasistisk. Med andre ord: Som i all bruk av språk, finnes det lokale variasjoner i bruk av ord og uttrykk. «Jeg skal hjem til kjerringa» kan være en temmelig nøytral saksopplysning et sted i Norge, og et varsel om snarlig skilsmisse et annet. Man kan si nøyaktig samme setning, og de kan bety helt forskjellige ting ut fra tonefall, hvem som snakker til hvem og sammenhengen. Da Luiz Suárez brukte det samme ordet i 2011 som landsmannen Cavani brukte nå, ble han utestengt i åtte kamper. Men den gangen var det definitivt ikke innlysende at ordskiftet mellom ham og motspiller Patrice Evra var av det gemyttlige slaget.

Etter å ha sett Instagram-meldingen til Cavani, lest beklagelsen og Guro Fløgstads innlegg, lurer jeg egentlig aller mest på hva han beklager og hvilket «utilsiktet lovbrudd» han har gjort seg skyldig i. I en roligere verden, kunne man ha sett for seg en uttalelse som simpelthen forklarer betydningen av ordet, oversetter hilsenen og gjøre rede for misforståelsen. Men i ei tid da det er altfor krevende å forklare at alt som kan tolkes som rasisme, iblant kan være noe annet, er det tryggest å legge seg flat. Selv om det de egentlig ender opp med å beklage, er at spansk og engelsk ikke er det samme språket. At det ikke betyr så mye hva Cavani faktisk sier, det er viktigere hva folk tror de hører. Og at man kan begå lovbrudd, hvis omverdenen mener de ikke trenger å innhente kunnskap.

Det er lett å forstå at Manchester United og Cavani velger å gjøre som de gjør. Både fordi de ikke på noen måte ønsker å bli misforstått i holdningen til rasisme. Og fordi det vil være å gå fra asken til ilden om de skulle forsøke å nyansere, forklare og opplyse. Skal man legge en sak død, sånn at man kan konsentrere seg om andre ting – for eksempel jobben sin – er det enklere å legge seg flat, fortelle de som tar feil at de har rett, si unnskyld for noe de ikke har sagt og beklage at de har ordlagt seg slik at det er mulig for andre å misforstå.

Der og da er det helt klart det enkleste å gjøre. På sikt får vi et samfunn hvor de som liker å krangle holder ordet, uten å bry seg om noen egentlig hører etter. Mens resten finner det tryggest å mumle i skjegget og holde kunnskapen sin for seg selv.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer