DEBATT

Munchmuseet

Kunsten trenger ikke være snill

Munchmuseet skal endre titlene på Munchs verker. Å forvente at folk må skånes mot at en person brukte ordet «neger» for hundre år siden, er latterlig.

IDEOLOGISKE SKYLAPPER: Det siste kunstverden trenger, er flere «gode gjerninger» fra folk med en klar agenda og ideologiske skylapper, skriver Magnus Vanebo. Foto: Ina Vang
IDEOLOGISKE SKYLAPPER: Det siste kunstverden trenger, er flere «gode gjerninger» fra folk med en klar agenda og ideologiske skylapper, skriver Magnus Vanebo. Foto: Ina Vang Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert i kulturavisa Subjekt, og er gjengitt med Subjekt og artikkelforfatterens tillatelse.

«Kan Edvard Munchs bilder av Sultan Abdul Karem hjelpe oss å forstå våre egne?» spør Munchmuseet.

I sin nyeste utstilling, kuratert av samfunnsdebattant Mohamed Abdi og kurator Lars Toft-Eriksen, ønsker de blant annet å gi nye titler til flere av Edvard Munchs malerier.

Prosjektet skal tilsynelatende få oss til å «forstå våre egne» fordommer, men selv fordømmer de både Munch, Karem og deres relasjon, for så å gripe seg inn i et kunstnerskap for å dømme fortida med nåtidas briller.

Et av maleriene i utstillingen hadde nemlig tittelen «Neger med grønt skjerf», hvor den avbildede personens navn, Karem, ikke er maleriets tittel.

Museet antyder i sin programtekst at dette kan ha noe med rasisme å gjøre – det faktum at Munch ikke brukte Karems navn som tittel på maleriet, er altså nok til å hente fram ord som «objektivering», «stigmatisering», «eksotifisering», og så videre.

Sånn må det jo nesten bli når man tar woke antirasistisk aktivisme inn i museet: at hypotetisk, teoretisk problematisering kombinert med historisk revisjonisme blir resultatet. Det er ikke vanskelig å skjønne for dem som har fulgt litt ekstra nøye med på illiberale tendenser de siste fem åra.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer