Kvalitetsreformen

Arbeiderpartiet fremmer forslag om de største reformene i høyere utdanning på flere tiår. Ambisjonen er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon, med høy kvalitet i utdanning og forskning.

Gudleiv Forr skriver i Dagbladet lørdag at vi gjennomfører en reform der studentene skal få en fritidsordning på universitetene. Nei, tvert imot. Forslagene har som mål å gjenreise heltidsstudenten. Vi vil gjøre det mulig å være student på heltid. Derfor foreslår vi historiens største løft i studiefinansieringen. Studentene skal få 11000 mer i stipend hvert år, og vil årlig få 80000 kroner utbetalt. Det gir en stipendandel på bortimot 40 prosent, noe mange partier har lovet, men ingen har gjort noe med. Inntil nå.

Krav

Samtidig skal det stilles krav til studentene. De skal inngå forpliktende studieavtaler med krav til deltakelse og arbeid. Dessuten skal det stilles krav til utdanningsinstitusjonen om et skikkelig opplegg med forelesninger, seminarer, skriftlige arbeider, veiledning og kontinuerlig evaluering gjennom året. På denne måten vil langt flere studenter komme gjennom studiene på vanlig tid, og med mer kunnskap enn i dag. Det er ikke riktig når Dagbladet skriver at dette skal gjennomføres med nedskjæringer. Tvert imot må utdanningsinstitusjonene ha mer penger per student for å kunne gi hver enkelt et bedre tilbud.

Bedre resultater

Dagens situasjon ved universitetene krever omfattende endringer. Studentene tar i gjennomsnitt 11 vekttall per år, om lag halvparten av et vanlig studieår. På høyere grad er vi nede i 8,5 vekttall per år. Mange studenter studerer bare 20 timer i uka og er lite til stede på forelesninger og seminarer. Det kan gå måneder og år før en student får direkte kontakt med en vitenskapelig ansatt. Strykprosenten er høy, og svært mange er forsinket. Dagbladet skriver at det er en 200 år gammel universitetstradisjon som avvikles. Ja, hvis dette har vært tradisjonen i 200 år, er det på høy tid at den avvikles.

Mange av svakhetene har imidlertid utviklet seg i løpet av det siste tiåret. Vi har fått 60000 flere studenter, men har ikke klart å gi dem et skikkelig tilbud. Arbeiderpartiets mål er studenter som er aktive, diskuterende, kritiske og intensive deltakere i sin egen læring gjennom hele året. Vekttall skal ikke være noe man kan shoppe som en ferdigvare i en IKEA-hylle. Det skal bevitne studieinnsats, fordypning og ferdigheter.

Bekymret

Dagbladet er bekymret for at en endring i bruken av universitetsbegrepet skal føre til en ytterligere spredning av forskningsmidlene. Bekymringen blir nok mindre når de får lest meldingen. Der konkluderer vi med at det ikke er rom for flere breddeuniversiteter enn de fire vi har, og at de fire bør ha en særstilling når det gjelder midler til grunnforskning. Vi holder fast på en klar arbeidsdeling mellom de fire klassiske universitetene og høyskolene, og vil ha en konsentrasjon av forskningsmidlene. Derimot er det bred enighet om la smalere institusjoner bruke betegnelsen universitet. Vi foreslår at høyskoler med rett til å tildele en doktorgrad etter en kvalitetsvurdering kan få mulighet til det. Mjøs-utvalget foreslo at fire doktorgrader skal være kravet.

Uansett modell skal de «nye» universitetene ha ansvar for grunnforskning innenfor et smalere område enn dagens universiteter. Oppgaver som er tillagt universitetsbetegnelsen skal gjelde innenfor områdene med doktorgrad, og fører ikke til at alle ansatte får større tidsressurser til forskning. Det er vanskelig å forstå at regjeringens modell vil føre til en større spredning av forskningsmidler enn Mjøs-utvalgets. Uansett om man velger utvalgets eller vår modell, er det ikke universitetsnavnet, men antall doktorgrader som vil bestemme forskningsressursen. Da er det bedre at høyskolene utvikler dette gradvis etter hvert som det er faglig grunnlag og nasjonalt behov for det, enn at de skal sette alle ressurser inn på å få fire doktorgrader raskest mulig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.