Man kan kanskje kalle det en gjennombruddspasning da UEFA ga EM i fotball for kvinner til England.

I dag åpner arrangementet for fulle tribuner på selveste Old Trafford i Manchester, på drømmenes kanskje aller største teater. For årets EM er allerede et gjennombrudd når det gjelder publikumsoppslutning for kvinnefotball internasjonalt.

Finalen på selveste Wembley 31. juli var utsolgt allerede en time etter at billettene var lagt ut for salg. Nesten en halv millioner billetter er solgt allerede før mesterskapet begynner.

Gjennombruddspasningen står i skarp kontrast til herrenes VM i Qatar seinere i høst. Vi snakker om skammens mesterskap, styrt av skitne penger og griskhet. Preget av skandaler om slavearbeid, kvinneundertrykkelse og dødsstraff for homofili.

Og der kvinnene fikk en gjennombruddspasning, fikk herrene i anledning årets VM en pasning fra FIFA fra et sted så mørkt at det knapt tåler dagens lys. Nærmere bestemt fra en rettssal i Sveits der fotballtoppene Sepp Blatter og Michel Platini står tiltalt for korrupsjon. I – la oss for anledningen kalle det – skammens teater. Som for øvrig er et forværelse til Qatar.

Også her hjemme setter kvinnefotball publikumsrekorder denne sommeren. Klubber som Rosenborg, Brann og Vålerenga har mange tilskuere på sine kamper, og når publikum kommer blar sponsorene opp. Pengenes veier er langt fra uransakelige, de er lett gjennomskuelige.

I Norge har vi stolte tradisjoner med både EM-gull, VM-gull, og OL-gull for kvinnelandslaget. I England i år har vi to av mesterskapets største stjerner på banen, Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen. Som profilerte spillere så sine lag, Lyon og Barcelona, tilhører de lønnsadelen i kvinnefotballen. I 2018 tjente Hegerberg 3,8 millioner kroner, og hun tjener mer nå.

Likevel er det en himmelropende forskjell også her. De beste herrespillerne tjener rundt 50 ganger så mye som de beste kvinnespillerne. Så mye er de langt fra verdt, heller ikke i markedet, etter hvert som kvinnefotball vokser raskere enn noen annen idrett i publikumsoppslutning.

Men alt er ikke rosenrødt. I England reageres det på at enkelte av banene der EM spilles er for små. De ble tildelt i 2018, da forventede tilskuere var langt færre enn nå. Også i Norge må vi ta oss sammen, etter rapporten tidligere i år om at gutter får mye mer oppmerksomhet enn jenter til spillerutvikling.

I mellomtida: Look to England. Det er der det skjer.