Når de store internasjonale ordbøkene kårer årets ord på denne tida av året, velger de gjerne ord som er tidstypisk og som er blitt en del av den offentlige samtalen akkurat det siste året. Det norske språkrådet velger nettopp å kåre årets nyord. I år var det begrepet «krympflasjon», som beskriver at størrelsen eller innholdet i en vare minker mens prisen står stille eller øker.
Den amerikanske ordboka dictionary.com har derimot valgt et ord som er så urgammelt og hverdagslig at ingen vel trenger en forklaring på hva det betyr. Eller gjør vi det? Redaksjonen i ordboka har valgt ordet «woman» nettopp fordi det var et av ordene som ga dem størst hodebry i 2022.

Et nytt Churchill-øyeblikk
Redaksjonen har flere banale begrunnelser for å velge et så alminnelig ord. Kvinner og kvinnesaker har dominert mediebildet, hevdes det. Amerikansk høyesteretts avskaffelse av abortgarantien i «Roe vs. Wade» førte til massive demonstrasjoner og påvirket det amerikanske mellomvalget. I Iran døde 22 år gamle Masha Amini etter å ha blitt arrestert og torturert av moralpolitiet. Hundretusener tok til gatene i protest mot presteregimet, og iranske kvinner kastet hijaben og klippet av seg håret. Verdens lengstsittende monark og en av historiens mektigste kvinner, dronning Elizabeth II, døde 96 år gammel. Det amerikanske kvinnelandslaget i fotball fikk lik lønn som det mannlige landslaget etter lang tids kamp.
Og en kvinnelig norsk fotballpresident talte herrene i Fifa midt imot. Lise Klaveness ble derfor årets navn i Dagbladet.
Men ingen av disse begivenhetene utfordrer begrepet kvinne. Jeg vil også innvende at, selv om noen kvinner skapte overskrifter, er det i år stadig menn som har dominert et nyhetsbilde preget av krig, tyranner og bortskjemte milliardærer. Den virkelige begrunnelsen er mer revolusjonerende og handler om hvordan vi på få år har begynt å tenke og snakke nytt om kjønn og kjønnsidentitet. Det eksploderte i 2022.
I mars i år måtte Ketanji Brown Jackson gjennom en høring i Kongressen før hun formelt ble utnevnt som den første svarte kvinnelige høyesterettsdommer i USA. Utspørringen tråkket rett inn i den store kulturkrigen som har hjemsøkt USA og raskt blitt importert til Norge, ikke minst når det gjelder transpersoner og særlig knyttet til skole og idrett. Republikaneren Marsha Blackburn spurte Jackson: «Hvordan vil du definere ordet kvinne?» Jackson svarte at hun hadde ingen definisjon. Kulturkrigerne klikket i vinkel. Den nye høyesterettsdommeren vet ikke hva en kvinne er? I den hjemlige debatten slo Sp-politiker Jenny Klinge fast at «menneske har to kjønn, kar og kvinnfolk, på same måte som høns består av hane og høne».
I fire dager hamret republikanerne løs på Jackson for å få svar på dette ene eksistensielle spørsmålet: Hva er en kvinne? Hadde de spurt den franske filosofen Simone de Beauvoir, hadde de fått til svar: «Man er ikke født som kvinne, man blir det.» Hadde de spurt John Lennon, ville han sagt «en som forstår det lille barnet i mannen». Men hva skal en jurist mene om begrepet? Utspørrerne syntes å ville ha et svar om kromosomer og livmor som Jackson ikke ville gi. Som hun sa: «Jeg er ikke en biolog.»
Hun var ikke alene. Ordet kvinne er blant søkeordene som har økt mest det siste året på dictionary.com, hele 1400 prosent. Der vil de enn så lenge finne en tradisjonell definisjon: «en voksen kvinnelig person». Men den definisjonen er under rask endring i flere ordbøker. Cambridge Dictionary har i høst utvidet definisjonen av kvinne til «en voksen som lever og identifiserer seg som kvinne selv om de ble regnet som et annet kjønn ved fødselen». Flere renommerte ordbøker har gjort lignende endringer når det gjelder ord om kjønn og pronomen. Forleden hørte jeg «hen» for første gang i en Dagsnytt-sending.

Straffes for å vokse
Språk er holdninger og skaper dem. I sin nye bok «Han, hun og hen», om språk som undertrykker, veileder språkviter Helene Uri leseren om at når hun skriver kvinner mener hun «mennesker som identifiserer seg som kvinner». Det er nok fortsatt en radikal definisjon for noen, men når ordbøkene tar den til seg, er det et signal om at holdningene har vært under endring over lengre tid og nå er akseptert i store deler av befolkningen.
Ha en god jul!