Pandemien har vært tøff for oss alle, men kvinner har betalt den høyeste prisen. Nå haster det å sette handling bak tomme ord og løfte kvinnehelse en gang for alle.

Etter snart to år med pandemi, følte jeg på en enorm glede ved å endelig få møte pasienter uten munnbind og strenge restriksjoner. Gleden ble raskt erstattet av en stigende bekymring. En hverdag fylt med restriksjoner, karantene og smittefrykt over lengre tid har gjort noe med pasientene mine.

En omfattende rapport initiert av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling viser hvordan ett år med pandemi har gitt tilbakeslag for kvinner.

I 13 av de 17 landene som svarte på undersøkelsen, rapporterer kvinner mer emosjonelt stress og problemer med helsen enn menn under pandemien. Vedvarende stress og mental belastning, uten tilstrekkelig tid til å hente seg inn, kan føre til en rekke langvarige helseproblemer.

Den samme situasjonen ser vi også i Norge. Norske kvinner tar i langt større grad enn menn ansvar for både hjem, barn og jobb. En nasjonal pårørendeundersøkelse fra Helsedirektoratet viser at 4 av 10 kvinner opplever stress, bekymringer og dårlig samvittighet knyttet til pårørenderollen, mot 2 av 10 menn. Det kom også fram at kvinner opplever omsorgsbyrden som mer belastende og de oppgir oftere egen sykdom som følge av dette.