DEBATT

Pandemien:

Kvinner betaler prisen

En satsing på kvinnehelse har vært etterspurt lenge, og etter pandemien haster det mer enn noen gang. Vi kan ikke godta at helsa til halve befolkningen har lavere status enn for den andre halvparten.

ETTER PANDEMIEN: Kvinnene jeg møter, opplever økt nedstemthet og depresjon, økt vekt og menstruasjonsblødning, alvorlige søvnproblemer og smerter i bekken og rygg. Flere frykter å ikke bli tatt på alvor, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB
ETTER PANDEMIEN: Kvinnene jeg møter, opplever økt nedstemthet og depresjon, økt vekt og menstruasjonsblødning, alvorlige søvnproblemer og smerter i bekken og rygg. Flere frykter å ikke bli tatt på alvor, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Fullvaksinerte: 71.74% Første dose: 79.10%
Nina Willumsen
Nina Willumsen Vis mer

Pandemien har vært tøff for oss alle, men kvinner har betalt den høyeste prisen. Nå haster det å sette handling bak tomme ord og løfte kvinnehelse en gang for alle.

Etter snart to år med pandemi, følte jeg på en enorm glede ved å endelig få møte pasienter uten munnbind og strenge restriksjoner. Gleden ble raskt erstattet av en stigende bekymring. En hverdag fylt med restriksjoner, karantene og smittefrykt over lengre tid har gjort noe med pasientene mine.

En omfattende rapport initiert av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling viser hvordan ett år med pandemi har gitt tilbakeslag for kvinner.

I 13 av de 17 landene som svarte på undersøkelsen, rapporterer kvinner mer emosjonelt stress og problemer med helsen enn menn under pandemien. Vedvarende stress og mental belastning, uten tilstrekkelig tid til å hente seg inn, kan føre til en rekke langvarige helseproblemer.

Den samme situasjonen ser vi også i Norge. Norske kvinner tar i langt større grad enn menn ansvar for både hjem, barn og jobb. En nasjonal pårørendeundersøkelse fra Helsedirektoratet viser at 4 av 10 kvinner opplever stress, bekymringer og dårlig samvittighet knyttet til pårørenderollen, mot 2 av 10 menn. Det kom også fram at kvinner opplever omsorgsbyrden som mer belastende og de oppgir oftere egen sykdom som følge av dette.

Kvinnene jeg nå møter, opplever økt nedstemthet og depresjon, økte menstruasjonsblødninger og vekt, alvorlige søvnproblemer og smerter i bekken og rygg. De er aktive og i full jobb, og har ikke tid til å bli syke av plagene som rammer dem.

Flere har latt være å oppsøke lege fordi de frykter å bli sendt hjem uten å bli tatt på alvor. Andre kommer inn med store fysiske plager og er gjerne blitt så vant til å leve med smerter at de blir sjokkert når de lærer at dette ikke er noe de bare skal godta å leve med. De føler seg lurt som ikke har blitt møtt med riktig kunnskap og behandlingstilbud tidligere.

Et nylig eksempel er en kvinne i 30-åra som kom til meg med sterke smerter i bekken. Smertene strålte tidvis nedover korsrygg og bein, og førte i tillegg til søvnproblemer og smertefullt samleie. Selv etter flere undersøkelser på røntgen, hos ortoped og kiropraktor, kunne ingen hjelpe henne. Etter tett oppfølging og samtaler, viste det seg at hun har vært ekstremt overbelastet og stresset under pandemien, og som et resultat har hun strammet bekken, rygg og skuldrer så mye at det til slutt førte til fysiske og psykiske helseplager.

Nå har hun fått tett oppfølging av vår fysioterapeut som er ekspert på kvinnelige plager, og med jevnlig behandling og hjemmeøvelser opplever hun nå en hverdag uten smerter. Riktig kunnskap gir riktig hjelp, og gjør at kvinner ikke må leve et liv med unødvendige smerter.

Kvinners symptomer, smerter og utfordringer skal ikke undertrykkes eller forbigås i stillhet fordi de må prioritere familie, relasjoner eller jobb. Verken før pandemien eller etter pandemien. Diffuse sykdomstegn, usikkerhet eller plager, forsvinner ikke selv om samfunnet er gjenåpnet og hverdagen er travlere enn noen gang.

SHOW: Under klimakonserten «Climate Live Sweden» viste klimaaktivisten Greta Thunberg seg fra en helt ny side. Video: Climate Live Sweden Vis mer

En satsing på kvinnehelse har vært etterspurt lenge, og etter pandemien haster det mer enn noen gang. Vi kan ikke godta at manglende kunnskap og tilbud gir kvinner et liv med unødvendig smerte, usikkerhet og sykdom. Vi kan ikke godta at helsen til halve befolkningen har lavere status enn den andre halvparten.

Pandemien førte til at flere helsetilbud stengte ned, og terskelen for å oppsøke hjelp ble høyere ettersom det helst skulle unngås om man mistenkte corona. Pandemien forverret også den pågående krisen i fastlegeordningen, og i dag har mangelen på fastleger aldri vært større. Jeg tar daglig imot fortvilte kvinner som trenger hjelp, som ikke har kommet til hos fastlegen sin.

Kvinner skal kunne leve et liv uten smerter og plager, og må kunne føle seg trygge på at de kan oppsøke hjelp og snakke om egen helse uten å bli møtt med manglende kunnskap og forståelse.

Etter innsettelsen av en ny regjering, må kvinnehelse øverst på prioriteringslista. Vår nye statsminister og hans parti har et eget kapittel i partiprogrammet viet til kvinnehelse. Jeg håper dette ble tatt med fra Youngstorget til Hurdalsjøen og ikke støver ned i en skuff.

REAGERTE: Marit Bjørgen åpnet opp om kroppsfokuset i langrennssporten - og sikter blant annet til denne hendelsen i «Skavlan». Video: NRK / Rødt Kort. Vis mer

Skulle Arbeiderpartiet ha lagt igjen notatene, må SV levere. De gikk ut av sonderingene for å kunne påvirke mer fra utsida, og med tanke på hvordan venstresiden har vært forkjempere for kvinners helse og rettigheter gjennom åtte år i opposisjon, er det rimelig å forvente at dette gir uttelling i nåværende posisjon.

Vil den nye regjeringen klare å sette handling bak ordene til den avtroppende regjeringen og endelig prioritere kvinnehelse?

For mine pasienters del håper jeg at svaret er ja. For nå haster det!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer