Kvinnehelsealliansen representerer elleve pasient- og brukerorganisasjoner som sammen jobber for en sterkere stemme til kvinnehelse.
Vi opplever nå at kvinner nok en gang blir henvist til venterommet.
Ingvild Kjerkol (Ap) lovet før hun ble helse- og omsorgsminister at hun skulle satse på kvinners helse. Da regjeringen kom til makten, var det for første gang et eget kapittel på kvinnehelse i regjeringsplattformen.
Vi feiret.
Så ble vi bedt om å vente på neste års statsbudsjett.
Til de som er ansvarlige
Så måtte vi vente på Kvinnehelseutvalgets utredning. Da «NOU 2023:5 Den store forskjellen» kom i mars i år, fikk vi entydig dokumentasjon på at helsetilbudet for kvinner ikke er godt nok og at nettopp betydningen av kjønn for god helse er oversett.
I årets statsbudsjett blir vi igjen bedt om å vente, denne gangen på en kvinnehelsestrategi.
Det nasjonale løftet uteblir, og ventetida forkortes ikke. I stedet treneres og utvannes hele prosessen. En regjeringsstrategi på kvinnehelse er positivt, men det er tverrpolitisk og langsiktig handling kvinner trenger.
Det er dessuten ikke satt av ei krone til å følge opp kvinnehelsestrategien. Om satsingen på kvinnehelse skal framstå som et politisk mål, gjenspeiles ikke dette i de helsepolitiske prioriteringene og tildelte ressurser i statsbudsjettet 2024.
En kvinnehelsestrategi uten penger blir et tamt løft. I praksis blir kvinner bedt om å fortsette og sitte på venterommet til statsbudsjettet 2025. Da har det gått nesten to år siden Kvinnehelseutvalget la fram sin utredning – og det finnes ingen garantier for at ventetida er over da heller.
«SÅ vondt er det ikke, eier du ikke smertetoleranse?!»
Dette er svak levering av regjeringen ved helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
18. oktober skal hele kvinnehelse-Norge sammen demonstrere for å få kvinnehelse på agendaen. Så langt har 27 organisasjoner tilsluttet seg kravet om en tverrpolitisk debatt for kvinnehelse, og tilhørende politiske tiltak og penger.
Ventetida har vært lang nok, nå må døra åpnes for kvinner som ikke har kunnet delta i samfunnet på vanlig vis, som har sterkt redusert livskvalitet, kroniske smerter og daglige utfordringer. Kravene våre er tydelige.
Det må settes av minimum 100 millioner friske kroner årlig til et eget forskningsprogram på kvinnehelse i Norges forskningsråd. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig med mer kunnskap om kjønnsforskjeller. Mer kunnskap og kompetanse er nøkkel for å kunne identifisere og utforme behandlingstilbud tilpasset kvinner - som i dag opplever dype kunnskapshull i behandlingstilbudet.
«Beklager, beina dine veier for mye …»
Midler til forskning i allmennhelsetjenesten må økes betydelig. Per i dag går under ti prosent av forskningsmidlene til allmennmedisin. Samtidig er det i kommunehelsetjenesten og hos fastlegene det store flertallet av helseproblemer skal løses, spesielt innen typiske kvinnesykdommer.
Det trengs en styrking av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning som har spisset kompetanse på reproduktiv helse, svangerskapsomsorg, hjerte- og karsykdommer hos kvinner, belastningssykdommer og kreftformer som særlig rammer kvinner. Senteret er med på å utjevne manglende tverrfaglig kompetanse blant helsepersonell for de ofte komplekse sykdommene og lidelsene som er representert i Kvinnehelsealliansen.
Jeg ødela helsa for å bli likt
I dag er det fortsatt ingen fagorganer som har særskilt og overordnet ansvar for arbeidet med kvinners helse. Verken på departements- eller direktoratsnivå sikres ressurser og faglig samordning i arbeidet. Kvinnehelsealliansen mener at en administrativ forankring er nødvendig for at kjønnsperspektivet inkluderes systematisk i føringer og rammer for regjeringens helse og omsorgspolitikk.
18. oktober samles vi foran Stortinget for å la stemmene våre bli hørt. Nå er det kvinners tur til å slippe inn.
