Kvinner går sjelden konkurs

KVINNEEIDE BEDRIFTER

går sjelden konkurs. Dette på tross av at de ofte starter med færre økonomiske ressurser enn menn. Når avdelingsdirektør i SND Aud Rolseth Sanner hevder dette er det på bakgrunn av lang erfaring med utviklingsaktiviteter for å øke antall bedriftsetablerere.

I dagens næringslivsdebatt er verdiskapning et hett tema. Stadig får en høre om nedgang i eksport, konkurser, nedleggelser av bedrifter og nedbemanningsprosesser både i det private og offentlige næringsliv. I lys av negative trender i næringslivet blir det å øke antall bedriftsetableringer stadig viktigere. Disse prosessene bidrar til å fornye næringslivet samt sørge for tilskudd av nye arbeidsplasser. Faktorer som innovasjon, kunnskap og kompetanse er viktig i fornyelsesprosessen, hvor fokuset ligger på å dyrke de gode ideene.

Norge ligger omtrent på et europeisk gjennomsnitt med hensyn til andel kvinner blant selvstendig næringsdrivende. Derimot ligger Norge betydelig under USA der det har vært en klar vekst blant kvinner som bedrifteiere. Denne positive utviklingen kan blant annet forklares med den politikken som USA fører for å få flere kvinner inn i næringslivet. Minimum fem prosent av alle offentlige innkjøp skal være fra kvinnestyrte bedrifter. Resultatet er at godt over hver tredje bedrift er etablert av en kvinne, og utgjør nå 38 prosent av alle selvstendig næringsdrivende. Det er dette sysselsettingssegmentet som vokser raskest!

Resultater fra en studie gjennomført av Nordlandsforskning viser at det blant 5000 intervjuede norske kvinner bare er 250 som tenker å etablere egen bedrift. Av disse er det knapt 190 kvinner, som realiserer ideen. Tallet for menn er tre ganger høyere. Årsakene til at så få kvinner tenker egenetablering som fremtidig karriere oppgis i den samme rapporten å være stor grad av usikkerhet, særlig lav status å være kvinnelig etablerer, mangel på rollemodeller og vanskeligheter med å finansiere etableringene.

BARE EN AV FEM

bedrifter i Norge er drevet av kvinner. Andelen kvinner blir lavere jo større bedriften er. Med tanke på vår befolkning som består av 50 prosent kvinner og 50 prosent menn, ligger det dermed et stort potensial for flere bedriftsetableringer. Å øke kvinneandelen i Norge fra 20 til 30 prosent vil bidra til verdiskapning. Det gjelder derfor å motivere kvinner til selv å skape sine arbeidsplasser og bli arbeidsgivere.

Den typiske kvinnelige bedriftsetablerer er bosatt i urbane områder, gift eller samboer med barn. Hun jobber mer enn 1000 timer i året og har en relativt lav inntekt. Kvinner tilpasser ofte virksomheten sin til den familiesituasjonen de er i. Blant kvinner er det en klar tendens til at foretakene er organisert som selvstendig næringsdrivende. Likevel er det i gjennomsnitt sju arbeidstakere ansatt i kvinneeide bedrifter.

Kvinner starter og driver virksomhet hovedsakelig i næringer som tradisjonelt er dominert av kvinner, eller der kvinner er i betydningsfull minoritet (varehandel og privat tjenesteyting). Kvinnebedriftene har ofte et bedre 'intern miljø' og er derfor et positivt bidrag i arbeidet med å skape nye arbeidsplasser. Samtidig er det viktig å understreke at det blant kvinnelige entreprenørene er stor spredning i type bedrift og grad av suksess.

I en undersøkelse av 100 suksessfulle kvinnelige bedriftsetablerere svarte de fleste at nettverket var det viktigste forklaringen på deres suksess. Opplevelsen av å ha et bredt og støttende nettverk, er en vesentlig forutsetning mentalt sett for å velge å ta skrittet ut i oppstartsfasen.

SND har i de ti siste år hatt fokus på kvinnelige bedriftsetablerere. Satsningen på kvinner har omfattet ulike tiltak, fra egne etablererskoler for kvinner til prioritering av kvinner i de økonomiske virkemidlene.

UTGANGSPUNKTET

er at kvinner representerer en verdifull ressurs som næringslivet må utnytte for å realisere økt verdiskapning. Med dette som utgangspunkt drar man i riktig retning. Resultatene ser man ved at det er ca. 8 prosent kvinner ved inkubator og forskningsparker. Tiltak som VentureCup og START (hvor rundt 20 prosent av deltagerne er kvinner), og spesielt Fyrtårn og Nettverkskreditt (som har fokus på nettopp kvinner), tiltrekker seg kvinner. Også en større satsning, prosjektet Kvinner i Fokus, ser ut til å lykkes godt: bare i 2002 deltok 30 par (bestående av bedriftsetablerer og mentor) på mentorprogrammet og hele 75 kvinner i 2002 deltok i fyrtårnprogrammet. Aud Rolseth Sanner, kommenterer SNDs kvinnesatsning ved å vise til positive resultater.

«700 aktive kvinnelige etablerere er nå koblet til SNDs satsning. Disse har samlet en omsetning på 236 millioner. Bare 60 millioner er brukt av offentlige penger. Slå den!»

Til tross for at en allerede har oppnådd mye i SND sammenheng, er det altså grunnlag for å utvikle dette bedrifteiersegmentet ytterligere for å øke den nasjonale verdiskapningen i næringslivet. Å satse på kvinner som bedriftsetablerere bør være et viktig politisk bidrag for å snu negative trender i næringslivet.

EN AV DE VIKTIGSTE

politiske utfordringer er derfor å utvikle en situasjonsforståelse der en identifiserer muligheter for nye bedriftsetableringer. Det kan føre fram til omfattende tiltak som motiverer kvinner til i større grad å etablere egne bedrifter. Som et videre ledd i arbeidet for å øke antall kvinner, og kvinners verdiskapning i næringslivet skal SND i samarbeid med Agderforskning holde en nordisk konferanse. Her vil temaet bli debattert videre. Man ser blant annet store utfordringer når det gjelder tilgang til kapital og finansiering, samt kompetanse på markedsføring, salg og organisasjonsutvikling. Så politikere, saksbehandlere, konsulenter, bedriftsledere, kvinner og menn; dere har ikke ennå hørt siste ord om mulighetene kvinner representerer for økt verdiskapning i et presset arbeidsmarked.