DEBATT

Ny FN-rapport

Kvinner rammes hardest av pandemien

Til tross for at det er flest menn som har dødd av covid-19, har pandemien rammet kvinner hardere på nesten alle samfunnsfelt.

Den globale økonomiske krisen som følger covid-19 rammer kvinner særlig hardt. Kvinnelig ansatte har i større grad mistet sine arbeidsplasser, skriver kronikkforfatterne. Her demonstrerer indiske kvinner for retten til sosialstøtte etter å ha mistet jobben under pandemien. Foto: Aijaz Rahi/AP
Den globale økonomiske krisen som følger covid-19 rammer kvinner særlig hardt. Kvinnelig ansatte har i større grad mistet sine arbeidsplasser, skriver kronikkforfatterne. Her demonstrerer indiske kvinner for retten til sosialstøtte etter å ha mistet jobben under pandemien. Foto: Aijaz Rahi/AP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi er milevis unna målene man satte seg i 1995. For litt over 25 år siden tok 30.000 aktivister fra hele verden kinesiske myndigheter på senga og invaderte Beijing. FNs 5. kvinnekonferanse skulle foregå på en fotballstadion, men kvinnekampen ble raskt flyttet ut på landsbygda, en time utenfor byen. Der ute på kinesiske jorder klekket de ut en kampstrategi for å sikre kvinner i alle land rettigheter og likeverdige liv. En stor delegasjon fra Norge var også med, blant annet kronikkforfatter Gro Lindstad.

Norske myndigheter stilte opp med finansiell støtte og politisk mot for å bidra til at FN gjorde klare vedtak. Med trykk fra sivilsamfunnet og de kamplystne aktivistene vedtok FNs medlemsland enstemmig en egen handlingsplan – Beijingerklæringen: Kvinner skulle bli likeverdige menn økonomisk og i arbeidslivet. Jenter skulle få lik utdanning som gutter. Kvinner skulle få økt mulighet til å delta aktivt i politikk, styre og stell. Kvinner skulle få eiendomsrett og retten til å bestemme over egen kropp, for eksempel når, eller med hvem, hun skulle gifte seg og hvor mange barn hun ville ha. Vold og overgrep mot kvinner skulle bekjempes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer