LEDER

Equinor og Mongstad:

Kynisk og usympatisk

Equinor håver inn på energikrisa, men vil ikke betale for å redusere risiko for strømrasjonering i Norge - som de selv indirekte ber om unntak fra. Det er fristende å be selskapet skjerpe seg.

UFORSTÅELIG: Equinor tjener enorme summer, til stor glede for statskassa. Det er uforståelig at selskapet likevel ikke vil holde gasskraftverket på Mongstad gående, og dermed redusere risikoen for strømrasjonering i Norge i vinter. Foto: Jeff Gilbert/Shutterstock/NTB
UFORSTÅELIG: Equinor tjener enorme summer, til stor glede for statskassa. Det er uforståelig at selskapet likevel ikke vil holde gasskraftverket på Mongstad gående, og dermed redusere risikoen for strømrasjonering i Norge i vinter. Foto: Jeff Gilbert/Shutterstock/NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har meldt om fare for strømrasjonering til vinteren. Det politiske Norge, og vi kan legge til store deler av det politiske Europa, er i helspenn på grunn av energikrise og galopperende kostnader for forbrukere og bedrifter.

NYTT KONFLIKTNIVÅ: Utenrikskommentator Morten Strand forklarer konsekvensene av Nancy Pelosis Taiwan-besøk. Video: Dagbladet TV. Programleder: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

En av bedriftene som ikke har så mye å bekymre seg for akkurat nå, er Equinor. Fossil-produsentene har eventyrlige inntekter på grunn av den samme energikrisa. Equinor tjener enorme summer, til stor glede for den norske statskassa. Så langt i år har Equinor knust de allerede gode tallene fra i fjor. I løpet av seks måneder har selskapet tjent 37 milliarder dollar før skatt, over 360 milliarder kroner, fire ganger så mye som i første halvår i fjor.

Med dette bakteppet er det én ting som likevel er ganske uforståelig: Selskapet holder gående en merkelig krangel om å opprettholde driften ved gasskraftverket på Mongstad. Kraftverket er vedtatt nedlagt, det er ikke lønnsomt, og Equinor mener det ikke er selskapets oppgave å sørge for backup for energi i Norge.

Det har Equinor i utgangspunktet rett i. Vi er nå likevel i helt ekstraordinære tider. Statnett har i to omganger – seinest denne uka – bedt Equinor om å holde gasskraftverket gående, og dermed utsette den planlagte nedstengningen i slutten av august.

Statnetts vurdering er nemlig at nedleggelsen vil kunne svekke forsyningssikkerheten på Vestlandet. Og dermed øke faren for rasjonering.

I samme kvartalspresentasjon hvor Equinor la fram rekordtallene, understreket selskapet at beslutningen om å legge ned Mongstad sto fast.

De sa også noe mer.

Equinor-sjef Anders Opedal advarte om at eventuell strømrasjonering i vinter vil kunne få store konsekvenser for eksporten av gass til Europa. Flere av gassfeltene er elektrifisert med kraft fra land, og driften vil bli rammet dersom strømmen må skrus av.

Opedal var rask med å legge til at det er usikkert om det blir rasjonering, og at det i så fall vil være myndighetene som bestemmer hvem som må rasjonere og i hvilket omfang.

Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en søknad om unntak. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemd etter ett døgn med streik på sokkelen i sommer. Begrunnelsen var en nyvinning: Sikkerhetspolitiske konsekvenser. Europa skriker etter norsk gass, etter at Russland har begynt å strupe tilførselen.

Opedal har dermed god grunn til å tro at Equinor vil være en het kandidat til å slippe unna strømrasjonering, hvis det blir aktuelt.

Et selskap har som regel gode grunner og forståelige motiver for å eksternalisere kostnader, som det heter - altså å unngå regninger for noe selskapet kan slippe å betale for.

Noen ganger kan det likevel være grunn til å tenke seg litt om.

Equinor håver inn på de ekstraordinære inntektene energikrisa gir dem, men vil ikke ta noe av kostnaden for en av ulempene det medfører. På toppet av det hele vil de altså gjerne ha unntak fra den verste konsekvensen - strømrasjoneringen, som de selv kan avhjelpe ved å holde Mongstad gående.

Det er nesten så det er fristende å be selskapet skjerpe seg.

Til sammen danner det et kynisk og svært usympatisk bilde av selskapet. Det er ikke for seint å komme på bedre tanker.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer