Høsten 2019 hersket det en optimistisk tone i FNs generalforsamling. Ekstrem sult var i ferd med å bli utryddet, flere barn gikk på skole og sykdommer som polio og tuberkulose var under stadig større kontroll. Fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, lærerorganisasjoner, næringsliv, sivilsamfunn og akademia gikk sammen i det som ble kalt Allianse 8.7 – etter bærekraftsmålet om å bekjempe barnearbeid og la barn være barn.
Med nesten en halvering av antall barnearbeidere fra 2000 til 2017, ble det vedtatt at 2021 skulle være det internasjonale året for endelig avskaffing av de verste formene for barnearbeid. De siste 150 millionene barn skulle ut av jobben og inn i skolen.
Så kom pandemien.
Allerede våren 2020 advarte Verdens helseorganisasjon om en fordobling av alvorlig sult som følge av coronaviruset og ikke minst restriksjonene for å bremse spredningen. I løpet av året møtte 1,6 milliarder elever stengte skoler i kortere eller lengre perioder på grunn av smittevern. For nær 500 millioner av dem, var det heller ingen fjernundervisning.
Det er vanskelig å fastslå nøyaktige tall på antall barnearbeidere fra ett år til et annet, nettopp fordi disse barna ofte er skjult fra statistikken. Men vi vet fra tidligere kriser at stengte skoler sender mange barn ut i arbeid – og at mange aldri møter opp når skolene åpner igjen. I september i fjor anslo UNICEF at minst 24 millioner ville droppe ut på grunn av pandemien.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger