Debatten om hvem som skal få lov til å bli lærere i norsk grunnskole har blusset opp igjen. Nå kommer oppflammingen fordi det har kommet fram at seks av sju utdanningsinstitusjoner som utdanner grunnskolelærere mener at inntakskravet om karakteren fire i matematikk bør avvikles. Et slikt karakterkrav ble først innført i 2005, da nye lærerstudenter måtte ha minst tre i matematikk og norsk, og skjerpet til fire i 2016.

Nå, fire år seinere, foreligger en rapport fra forskningsinstituttet NIFU, som viser omleggingen tilsynelatende har hatt positive konsekvenser. Det er flere kvalifiserte søkere til lærerstudiet, og flere av dem som kommer inn, gjennomfører. Men det er underliggende trekk som ikke er så gode: Det er ledige studieplasser på flere institusjoner, og dét i ei tid da det er velkjent at mangelen på kvalifiserte lærere er stor, og bare vil øke i åra som kommer.

Det er også andre utviklingstrekk som bekymrer. Våren 2020 ble det uteksaminert færre lærerkandidater enn normalt, mens en undersøkelse utført for Utdanningsforbundet viser at halvparten av lærerne vurderer andre jobber, etter at året med coronarestriksjoner har slitt dem ut.