Det er som om en boble brister. Etter mange år med misfornøyd mumling, kommer nå en rekke norske forskere med ulik fagbakgrunn med sterk kritikk av Norges forskningsråd, som hvert år deler ut rundt ti milliarder forskningskroner. Det er nok til å støtte litt over elleve prosent av søknadene som kommer inn.

Bakgrunnen for kritikken er at mange forskere opplever at de bruker uforholdsmessig mye av arbeidstiden sin på å skrive søknader, for så å bli møtt med en lemfeldig vurdering av paneler som ikke kjenner deres felt godt nok til å vurdere søknaden deres. Mange har opplevd at omtrent identiske søknader blir vurdert helt forskjellig ut fra hvilket organ eller hvilket panel de havner hos.

Dette er ikke bare frustrerende for forskerne, men også for norske skattebetalere, som får mindre igjen for pengene enn de har grunn til å forvente. Når forskerne sitter dag ut og dag inn og jobber med å beskrive forskningsprosjekter de vet neppe vil bli realisert, er det en stor sløsing med ressurser. Forskningsrådets tunge fokus på internasjonalisering er også en snubletråd for flere fag. Søknadene til forskerne blir nemlig først vurdert i paneler der det er et krav at akademikerne som deltar skal jobbe utenfor Norges grenser.