LEDER

Reform av videregående skole:

La seg ikke egentlig flat

Kunnskapsminister Guri Melby (V) virker ikke egentlig som om hun beklaget noe som helst. Snarere prøvde hun å framstille sitt eget standpunkt som vagere enn hva det er.

TOK INGENTING TILBAKE: Det virker ikke som om kunnskapsminister Guri Melby (V) at det er innholdet i det hun sier, ikke formen, som provoserer norsklærere og andre. Foto: Terje Pedersen / NTB
TOK INGENTING TILBAKE: Det virker ikke som om kunnskapsminister Guri Melby (V) at det er innholdet i det hun sier, ikke formen, som provoserer norsklærere og andre. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Kunnskapsminister Guri Melby (V) la seg langflat i helga. Hun la til og med ut bilde av det i sosiale medier. Men hva var det egentlig hun la seg langflat for?

På fredag la Melby fram stortingsmeldingen som presenterte regjeringens fullføringsreform, som har som mål å få ned frafallet i videregående skole. Regjeringen vil gjøre flere sentrale fellesfag, som historie, samfunnskunnskap og naturfag, valgfri. I VG beskrev statsråden disse fagene som «mindre fag som vi vurderer som nyttige hver for seg», men ikke «fag som er nyttige for alle å ha med seg». Det vakte, ikke overraskende, stormfulle reaksjoner.

Det Melby beklaget, på sosiale medier og senere på «Politisk kvarter» på NRK, var at hun hadde kalt disse fagene for «mindre». Hun hadde bare ment at de var små i timetall, sa hun. Dette var en ren bortforklaring, for Melby henviste ikke «bare» til antall timer, hun definerte også fellesfagene som noe annet enn fagene som er allment nyttige. Det var innholdet i det hun sa som mange reagerte på, og det innholdet stemmer helt overens med det som står svart på hvitt i stortingsmeldingen. Der heter det at regjeringens utgangspunkt er at elevene skal ha fire obligatoriske fag: matematikk, engelsk, norsk, og et nytt framtidsfag.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer