DEBATT

Fôrimport i norsk landbruk

Lades med brasiliansk soya

Det norske landbruket har et omfattende bærekraftsproblem og utviklingen går i feil retning.

MÅ HOLDE PRODUKTIVITETEN OPPE: Det er stadig flere dyr på gården, og disse må vokse seg store på stadig kortere tid. Dette gjør at landbruket i dag må importere store mengder soyaprotein for å holde produktiviteten opp, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / NTB
MÅ HOLDE PRODUKTIVITETEN OPPE: Det er stadig flere dyr på gården, og disse må vokse seg store på stadig kortere tid. Dette gjør at landbruket i dag må importere store mengder soyaprotein for å holde produktiviteten opp, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Christian Danielsen
Christian Danielsen Vis mer

Når du kjøper kjøtt merket med «Nyt Norge», kan du være sikker på at dette kjøttet er produsert av den norske bonden. Med god hjelp fra en stor dose brasiliansk soya.

Vi blir jevnlig fortalt at det er viktig å kjøpe norsk. Derfor har politikerne også bevilget titalls millioner av våre skattekroner til Stiftelsen Norsk Mat, som med sitt Nyt Norge-merke skal hjelpe forbrukeren med å velge de norske kjøttstykkene i butikkhyllene.

Men er det sånn at vi kan spise kjøtt med god samvittighet, utelukkende fordi innpakningen fremhever opprinnelsesland som «Norge»? Naturligvis ikke. Norsk landbruk har også sine svin på skogen, ikke i bokstavelig forstand, så klart. Det er i dag svært få norske griser som får dra til skogs, ettersom 99 prosent av grisene våre holdes innendørs hele livet.

MIKROCHIP: ründer og milliardær Elon Musk presenterte i dag grisen Gertrude. Det som skiller Gertrude fra andre av hennes slag, er at hun i to måneder har gått rundt med en mikrochip i hjernen. Video: Neurolink Vis mer

Det norske landbruket har et omfattende bærekraftsproblem, og utviklingen går i feil retning. Dette er egentlig ikke så rart, ettersom effektivitetspresset i norsk landbruk over tid har drevet norske bønder i retning av en mer intensiv kjøttproduksjon. Det er stadig flere dyr på gården, og disse dyrene må vokse seg store på stadig kortere tid. Dette gjør at landbruket i dag må importere store mengder soyaprotein for å holde produktiviteten oppe.

Fasiten er at det norske kjøttet anno 2021 produseres på enorme mengder importert fôr. Og dette problemet begrenser seg på ingen måte til den forhatte «kraftfôrintensive kjøttproduksjonen». Fremfor å nyttiggjøre seg av det lokale ressursgrunnlaget, presses den norske bonden til å fôre beitedyrene våre med stadig større mengder kraftfôr. For å oppnå høy lønnsomhet, må dette kraftfôret lades med soyaprotein fra Brasil.

Justert for fôrimport er den norske selvforsyningen anslått å være kun 36 prosent. Det vil si at mat produsert på norske ressurser kun bidrar med en snau tredjedel av det nordmenn har på tallerkenen. Årlig legger det norske behovet for brasiliansk soya beslag på et jordbruksareal tilsvarende 77.000 fotballbaner. Over en tredjedel av soyaproteinet som importeres sendes ned i magene på beitedyrene våre, som i utgangspunktet skal og bør spise gress.

Ifølge Regnskogfondet er nær halvparten av den brasilianske regnskogen nå enten borte eller skadet. Fondet opplyser om at 123.125 kvadratkilometer med regnskog er ødelagt de siste 14 årene. Dette tilsvarer et område større enn Finnmark, Troms og Nordland – til sammen. Den pågående avskogingen er en global tragedie, og har store konsekvenser for mennesker, dyr, klima og naturmangfold.

Selv om norske kjøttprodusenter i dag ikke kjøper soya fra områder som har blitt avskoget, bidrar den norske etterspørselen etter soya fortsatt indirekte til at regnskogen forsvinner. For å mette det internasjonale soyamarkedet har Brasil over tid satt av stadig større mengder jordbruksareal til soyaproduksjon. Konsekvensen er at beitedyrene ofte drives inn i regnskogen, og dette bidrar til avskoging.

Forsvarere av tingenes tilstand unnskylder gjerne utfordringene i landbruket med at Norge er avhengige av å produsere mye kjøtt for å forsyne vår egen befolkning med mat. Men dette er i beste fall en grov forenkling av sannheten. I tillegg til at mye av maten som dyrene våre spiser må importeres fra utlandet, legger den norske produksjonen av dyrefôr i dag beslag på store jordbruksarealer som kunne blitt brukt til å dyrke næringsrike grønnsaker, matkorn og planter.

Realiteten er at sammenhengen mellom kjøttproduksjon og selvforsyning går begge veier. Selv om vi kan øke andelen norskprodusert konsum av kjøtt gjennom en storstilt subsidiering av kjøttproduksjon, er det ikke mulig å opprettholde denne produksjonen med utgangspunkt i norske ressurser. Og selv om milliardoverføringer til landbruket lykkes med å finansiere en høy norsk produksjon av kjøttprodukter, må store volum med grønnsaker, frukt, bær og matkorn importeres fra utlandet.

Dyrevernalliansen mener at norske forbrukere bør få muligheten til å kunne velge seg bærekraftig kjøttprodukter, som er produsert på norske ressurser og med god dyrevelferd. Da trengs det helt andre verktøy enn et statlig finansiert grønnvaskingsmerke. Selvforsyningen og bærekraften i norsk kjøttproduksjon blir ikke bedre av at det selges mer norsk kjøtt.

Løsningen ligger snarere i å redusere kjøttforbruket i befolkningen til et bærekraftig nivå, slik at det blir mulig å sette en stopper for det økende produksjonspresset i landbruket.

REDDES: Slik blir rådyrkalvene reddet fra å bli drept. Video: UAS Norway, Anders Martinsen. Reporter: Julie Tran Vis mer

Dersom bøndene slipper å presse produksjonen til nye yttergrenser, kan kjøttet som selges i butikken i mye større grad produseres ved hjelp av norske ressurser og god dyrevelferd.

Dessverre er den politiske prioriteringen tydelig. Hvor lenge skal vi holde fast på målet om å gi norske forbrukere mest mulig kjøtt til lavest mulig pris, når vi vet konsekvensen er dårligere dyrevelferd, mindre beiting og tyngre kår for bonden?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer