På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet samordnet tiltak for å bygge inkluderende og gode skolemiljø og vurdere nye behov. Konklusjonen kan vi lese i rapporten «Undersøkelse av brudd på Opplæringsloven kapittel 9A» som er basert på informasjon fra statsforvalterne.

Å forebygge og stoppe mobbing og skape trygge og inkluderende oppvekstarenaer for barn og unge har vært et prioritert område i flere tiår, men til tross for dette ser vi et økende omfang av mobbeproblematikk i den norske skolen, noe som tyder på at mobbeprogram alene ikke er løsningen.

Det påpekes at hovedformålet med kunnskapsinnhentingen er at direktoratet skal bli mer målrettet i statlige tiltak knyttet til kapittel 9 A, slik at flere barn får oppfylt retten til et trygt og godt skolemiljø, og skoler og skoleeiere skal bedre praksis i skolemiljøsaker.

Skal være målrettet

Videre står det at Statsforvalternes kunnskap og erfaring er viktig for at direktoratet skal kunne være målrettet i sine anbefalinger. Når statsforvalterne viser til at det er økning i antall skolemiljøsaker på landsbasis fra 2021 til 2022, og det rapporteres om flest brudd på plikten til å undersøke og sette inn tiltak, forklares dette med at aktivitetsplaner opprettes for sent, at undersøkelser ikke ligger til grunn for tiltak, og at tiltakene ikke er egnet.

Samtidig som det påpekes at sakene ofte er komplekse og har pågått over lang tid, vises det til at statsforvalterne ser sammenheng mellom mangel på faglig tilrettelegging og barnas opplevelse av skolemiljøet.

Skolevegring

I denne forbindelse er det verdt å merke seg at seks av ti barn som strever med skolevegring, også omtalt som ufrivillig skolefravær, ikke opplever faglig mestring, og over halvparten er, eller har vært, utsatt for mobbing. Fire av ti har ingen venner på skolen, og halvparten har ingen gode relasjoner til noen lærere. Samtidig ser vi at elever som har rett til spesialpedagogisk støtte ikke får tilbud om dette, fordi skolen ikke har råd til å ansette kvalifiserte spesialpedagoger.

Dette betyr at både Opplæringsloven og Barnekonvensjonen daglig brytes. Med andre ord framgår det av tilbakemeldingene fra Statsforvalterne at barnas rettsikkerhet ikke ivaretas.

Tvungen retraumatisering

- Kurs ikke svaret

I lys av dette er det urovekkende at Udirs forslag til tiltak er å sende rektorer og lærere på flere kurs for å lære om §9A. Vi kan lese at ansatte i skolen har behov for økt kompetanse og forståelse av regelverket, og kompetanseområder som trekkes frem er forståelse av hva et inkluderende læringsmiljø og fellesskapende undervisningsmetoder er. Samtidig påpekes det at det må arbeides med de ansattes verdier og holdninger.

For alle de barna som opplever skolen som en ekskluderende og lite tilpasset oppvekstarena, hjelper det lite om lærerne sendes på flere kurs for å lære om paragraf 9 a. De fleste lærere kjenner godt til innholdet i denne paragrafen, men skolehverdagen deres får ikke flere timer av den grunn.

- Alle var med på det

- Lærerne overkjøres

Lærerne overkjøres med stadige nye krav og forventninger, noe som fører til at flere dyktige og engasjerte pedagoger søker seg bort fra skolen, samtidig som færre søker seg til lærerutdanningene.

Å sette plaster på et betent sår, hjelper lite. Vi vet hva som må gjøres når den norske skolen ikke lever opp til egen målsetting om å tilby alle elever et godt psykososialt oppvekstmiljø.

- Nå tar de livet mitt

For eksempel vil større vekt på lek og prosjektarbeid i barnetrinnet, og flere valgfag i ungdomstrinnet være en god start. Skal man sikre gode relasjoner mellom lærer og elev og elever seg imellom, må elevgruppene reduseres i alle klassetrinn. Jo større elevgruppe desto vanskeligere er det for lærerne å bygge gode relasjoner til alle, og sørge for at ingen faller utenfor det sosiale fellesskapet.

Barn og unge utgjør ingen homogen gruppe, men i dag behandles de som om dette var situasjonen. Barn lærer på ulike måter, og mange profiterer på større grad av fysisk aktivitet og praktiske innfallsvinkler. Elevene bør derfor kunne velge å gjennomføre ungdomstrinnet på en mer praktisk orientert linje med større grad av fysisk aktivitet, eller en mer teoretisk orientert linje.

- Bjørneboes «Jonas» like aktuell

Spesialpedagoger må også inn i alle skoler, og helst knyttet til et spesialpedagogisk ressursteam. Det er en skam at vi i dagens skole plasserer elever som strever med sosial- og faglig mestring i såkalte «praktiske grupper» fordi vi ikke har råd til å gi dem det undervisningstilbudet de har rett på i henhold til gjeldende lovverk.

Emely (12) døde: Kritiserer mobbe-tiltak

Det hjelper disse barna lite om man sender lærere og rektorer på kostbare kurs og konferanser for å lære om §9A som de kjenner godt til fra før. Dette kan derfor ikke forstås som noe annet enn en ansvarsfraskrivelse fra Utdanningsdiretoratets side.

Når Bjørneboes bok «Jonas» er like aktuell i dag som da den ble skrevet for over seksti år siden, er dette en situasjon norsk skole ikke kan leve med! Det haster derfor med å flytte pengesekken nærmere barna og skolen. Inntil dette skjer må Utdanningsdirektoratet selv ta det fulle og hele ansvar for alle de som lider under at Opplæringsloven og Barnekonvensjonen daglig brytes i den norske skolen.