<strong>BOMBEANGREP:</strong> Det er ikke rart Afghanistans folk gisper etter fred. Her etter et bombeangrep i Kabul i 2017. REUTERS/Omar Sobhani/NTB
BOMBEANGREP: Det er ikke rart Afghanistans folk gisper etter fred. Her etter et bombeangrep i Kabul i 2017. REUTERS/Omar Sobhani/NTB Vis mer

KOMMENTARER

Landet som druknet i blod

40 år med borgerkrig, invasjoner og korrupsjon har lemlestet Afghanistan. Nå forhandler krigerne om fred. Selv optimistene er skeptiske, skriver John O. Egeland.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det må være verdens vanskeligste forhandling om fred. Etter 19 år med krig skal Afghanistans regjering stake ut framtida i dialog med fienden. Taliban. Religiøse fundamentalister som i sin regjeringstid (1996 - 2001) gjorde Afghanistan til et islamistisk fengsel. Særlig for kvinnene som opphørte å eksistere i alle offentlige rom. Bak disse redslene ligger ytterligere to tiår med borgerkrig og sovjetisk invasjon.

Det er ikke rart at folket i Afghanistan gisper etter fred. Siden den pågående krigen startet i 2001, har mer enn 110 000 afghanere - sivile og stridende - mistet livet. Enda flere er såret, lemlestet eller døde av krigens følgeskader. En stor andel av disse er barn. Afghanistan har en ung befolkning.

FREDSFORHANDLINGER: Under en tale til amerikanske tropper ved militærbasen Bagram i Afghanistan, fortalte USAs president Donald Trump at hans regjering har gjenopptatt forhandlingene med Taliban. Foto: CNN. Vis mer

Afghanistan er vakkert, vilt og ugjestmildt. Alle som har invadert landet har fått merke det: Aleksander den store, dronning Victoria, Bresjnev, Bush og Trump. Da Al-Qaida la Word Trade Center i grus, erklærte USA krig mot islamsk terrorisme. Osama bin Laden skulle bombes ut av fjellhulene i Tora Bora. Prosjektet - med det nokså misvisende navnet «Enduring freedom» - vokste til det sto 130 000 soldater fra 50 land på bakken i Afghanistan.

Norge var med fra starten. I alt har 9000 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan. Ti av dem ble drept i strid, minst 940 såret, enten som følge av krigshandlinger eller i ulykker. I dag har Norge 60 spesialsoldater som deltar i de aller vanskeligste sikkerhetsoppdragene i Kabul. Vi har også et kirurgisk team på det militære sykehuset i hovedstaden.

Fredsforhandlingene i Doha i Qatar er derfor ikke noen fjern eller teoretisk hendelse. Vi skal ikke, bør ikke, glemme vår rolle i krigen. I perioden 2005 - 2014 hadde Norge ansvar for sikkerhet og utvikling i Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan. Det kostet menneskeliv og mer enn 20 milliarder kroner. Samtidig var den norske politiske støtten til soldatene lunken, og målene uklare og urealistiske. De siste rapportene fra Faryab viser at Taliban mellom 28. august og 10. september i år tok livet av tre politifolk og soldater, og at tre barn døde som følge av angrep iverksatt av regjeringsstyrkene. Noen varig sikkerhet ble ikke skapt av det norske nærværet.

Fredsforhandlingene i Doha er et direkte resultat av den avtalen USA inngikk med Taliban i februar i år. Den afghanske regjeringen - som ikke anerkjennes av Taliban - deltok ikke i forhandlingene, men er likevel blitt gjort forpliktet av avtalen. Allerede her er det en mangel på politisk symmetri og balanse som er bekymringsfull. Regjeringen har løslatt 5000 Taliban-fanger, USA har forpliktet seg til å trekke ut alle tropper (over tid), mens Taliban har gått med på fredsforhandlinger, våpenhvile og å avslutte forbindelsene til terrororgruppene Al-Qaida og IS.

Løsningen bærer sterkt preg av USAs ønske om å komme seg ut av en krig som ikke kan vinnes. Det er forståelig, men måten det skjer på svekker Kabul-regjeringens posisjon og styrke. Samtidig er motsetningene og mistroen mellom partene i Doha monumentale. Dette er folk som i nesten tjue år målbevisst har jobbet for å ta livet av hverandre. Den politiske avstanden er stor. Regjeringen står for (et slags) demokrati, ytringsfrihet og likeverd for afghanske kvinner. Taliban for en streng islamsk stat med koranen som religiøse og politiske steintavler. Å få til en fungerende og reell maktdeling mellom disse interessene er mildest talt krevende. Hvis det i det hele tatt er mulig.

Det gjør ikke saken enklere at det er vanskelig å dokumentere at Taliban innfrir sentrale deler av sine forpliktelser. Al-Qaida og IS har fremdeles omslag 4400 soldater i Afghanistan. Ifølge FN-rapporter er det bare kort tid siden Taliban drev rådslagning med terroristene. Dette er ikke noen innskutt bisetning i fortellingen om Afghanistan. Hovedmålet for krigen, som har pågått i 19 år, er å hindre at Afghanistan ble et friområde for islamistiske terrorister.

Carsten Thomassen, journalist på jobb for Dagbladet, ble skutt og drept under terrorangrepet på Hotel Serena i Kabul i 2008. Nå løslates mannen som ble dømt for mordet. Som ledd i den pågående fredsprosessen. Kom ikke å si at Afghanistan er langt borte. Krig har mange typer ofre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer