Tiltaksplan mot insektsdød

Lar humla suse

En plan om flere planer, uten penger, kan knapt kalles tiltak.

INSEKTSDØD: Landbruksminister Olaug Bollestad er bekymret for naturtap, men tiltaksplanen hun la fram onsdag er ikke svaret, skriver Dagbladet på lederplass. Her er hun på gårdsbesøk i Østfold. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
INSEKTSDØD: Landbruksminister Olaug Bollestad er bekymret for naturtap, men tiltaksplanen hun la fram onsdag er ikke svaret, skriver Dagbladet på lederplass. Her er hun på gårdsbesøk i Østfold. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Publisert

I skyggen av FNs sjette klimarapport, presenterte regjeringen onsdag formiddag sin «tiltaksplan for ville pollinerende insekter». Insektdød høres kanskje ikke like skremmende ut i sammenlikning med de store klimaendringene FN-rapporten beskriver, og som vi har sett voldsomme utslag av helt opp til vår egen dørterskel i sommer, men alarmen ljomer på dette området og. Naturmangfold har en avgjørende betydning for menneskers livsgrunnlag.

SAMMENHENG: Klimaforskerne i FNs klimapanel kan fastslå med stor sikkerhet at menneskeskapte klimautslipp har en sammenheng med ekstremvær. REPORTER: Line Fransson. VIDEO: Magnus Paus. Vis mer

Naturen må nødvendigvis reddes der den er, selv om det også her snakkes om å få til en internasjonal «Parisavtale». Derfor har regjeringen i flere år jobbet med en tiltaksplan som oppfølging til den såkalte Norsk pollinatorstrategi. Det skorter ikke på gode hensikter, men penger og handlekraft er det mindre av i planen klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og mat- og landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) la fram sammen. Dette er jo så absolutt begges bord. 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av humler og bier, samtidig som norsk landbrukspolitikk har vært insektenes verste fiende her i landet.

I de 24 nye tiltakene er det mye av utredning og overvåking, og med noen få mindre unntak, lite av konkrete prioriteringer som fagmiljøene har etterlyst. Selv Miljødirektoratet har kritisert strategien for å være lite ambisiøs, uforpliktende og rund i formuleringen. Nå som tiltaksplanen endelig er kommet, følger det heller ikke nye penger med. Da er det ikke rart resultatet blir magert. Andre land vi kan sammenlikne oss med, som Sverige og Tyskland, har tydelige ambisjoner og penger til å «backe» dem opp.

Kartlegging og kunnskapsinnhenting er vel og bra, det må foregå kontinuerlig, men det fins allerede mer enn nok kunnskap til å gå mer konkret til verks. Å legge fram en plan om flere planer, uten noen penger, er knapt verdt å kalles tiltak. Vi er inne i FNs restaureringstiår, og regjeringen har som mål å restaurere 15 prosent av ødelagt natur innen 2025. Eller skal vi heller kalle det en plan?

Naturmangfold har kommet i skyggen av klimakampen i den politiske debatten, men stadig flere velgere er bekymret for naturtap, viser en fersk undersøkelse fra WWF. Hele 77 prosent svarer at de er ganske eller svært bekymret for tap av naturmangfold. Det bør med andre ord også være politisk lønnsomt å sette seg langt større ambisjoner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer