DEBATT

Folkehelse

Lar valgkamp gå foran folkehelsa

Vi er på fjerdeplass i fedme i Europa. Dette er alvor og vi trenger politikere som ser det.

NÅDESTØT: Siste runde med revidert nasjonalbudsjett, der brusavgiften ble kuttet enda mer, ble et slags nådestøt som demonstrerte en gang for alle at symbolsaker er viktigere enn helsen vår, skriver kronikkforfatteren. Her fra Frps pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett. Foto: Ørn Borgen / NTB
NÅDESTØT: Siste runde med revidert nasjonalbudsjett, der brusavgiften ble kuttet enda mer, ble et slags nådestøt som demonstrerte en gang for alle at symbolsaker er viktigere enn helsen vår, skriver kronikkforfatteren. Her fra Frps pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett. Foto: Ørn Borgen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Til revidert nasjonalbudsjett krevde Frp enda flere kutt i prisen på brus. Det fikk de. Slik skrev de enda et kapittel i historien om et stortingsflertall som gang på gang ignorerer faglig råd og lar valgkamp gå foran helse.

Mina Gerhardsen
Mina Gerhardsen Vis mer

Det samme så vi i høst. Da forhandlingene om statsbudsjettet ble ferdig før jul, var det klart at regjeringen og Frp var blitt enige om et budsjett som ga noen store tilbakeslag for folkehelsen. De faglige rådene ble fullstendig ignorert da de valgte å stemme for å fjerne hele sukkeravgiften og sørge for både billigere brus, snus og lavere pris på alkohol. De mest usunne og helseskadelige varene skulle alle bli billigere.

UTBRUDD: Smittetallene i Grimstad øker hyppig og dette sier ordfører Beate Skretting om situasjonen. Video: Fredrik Hagen. Reporter: Stian Drake Vis mer

Reaksjonene var sterke fra alle de sentrale fagmiljøene og helseorganisasjonene. Når rådene er så klare på at det aller viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise sunnere er å bruke pris og avgifter, er det en uvanlig dårlig strategi å gjøre akkurat det motsatte.

Norge har noen store helseutfordringer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Dette er alle sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men for å lykkes med det, må vi ha strategier som treffer hele befolkningen. Da nytter det ikke å gjøre de mest usunne varene billigere og håpe at kostholdskampanjer om fordelene ved 5-om-dagen skal nulle ut helseskaden dette fører med seg.

Selv om vi er ganske bra i rute for å nå målet om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 33 prosent innen 2030, er det to delmål vi ikke ser ut til å nå: Stoppe økningen i andelen med fedme og diabetes, og redusere inaktivitet.

Normalen blant voksne i Norge nå er å ha overvekt eller fedme. Det gir økt risiko for helseproblemer som diabetes og hjertesykdom. Vi er på fjerdeplass i fedme i Europa. Dette er alvor og vi trenger politikere som ser det.

Sammen med beslutningen om å slette noen av de aller viktigste virkemidlene vi har for å forebygge sykdom og styrke folkehelsen, valgte regjeringen også å fjerne målet om at alle elever skal ha en times fysisk aktivitet i skolen. KrF hoppet av fra flertallet fra 2017 og ble med på et opplegg der det bare er opp til ildsjeler ved den enkelte skole eller kommune, om elevene får et slikt tilbud eller ikke.

Det er uholdbart. Norske barn og unge er stillesittende mesteparten av tiden de er våkne. For helsen er det både skadelig her og nå, og det påvirker muligheten for god helse når de blir voksne. Skolen er den viktigste fellesarenaen. Det er her vi når alle, og det er her vi kan gjøre noe med dette. Dersom det finnes vilje.

Vi som jobber med folkehelse er bekymret. Summen av lavere pris på de mest helseskadelige varene, nei til nasjonale mål om fysisk aktivitet i skolen og stadig økende sosial ulikhet i befolkningen gjør oss sårbare og det svekker folkehelsen. Siste runde med revidert nasjonalbudsjett, der brusavgiften ble kuttet enda mer, ble et slags nådestøt som demonstrerte en gang for alle at symbolsaker er viktigere enn helsen vår.

I kampen om velgere ville det også være klokt å lytte nettopp til de som skal stemme til høsten. For folk tar ansvar. Undersøkelser viser at det er stor støtte til å nettopp gjøre sunnere mat billigere og usunn mat dyrere. Ønsket er ikke billigst mulig brus og sjokolade, men tilrettelegging som gjør det lettere å velge sunnere.

Vi har noen alvorlige helseutfordringer i Norge. Både sårbarhet ved høyt nivå på ikke-smittsomme sykdommer og økende ulikhet, har blitt enda tydeligere gjennom pandemien. Når alle stemmene er talt opp etter stortingsvalget, håper vi på et flertall som tar ansvar for helsen vår, som lytter til fagråd og som er villig til å gjøre det som virker for å snu dårlige trender. Det trenger vi.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer