DEBATT

Islam og menneskerettighetene

Lars Gules hersketeknikk

Gule mener at jeg leverer «en sminket utgave av SIANs islamofobe hat». Det er en drøy påstand og et eksempel på hersketeknikk av verste slag. Men jeg spør fortsatt: Hvorfor er frykten for islam så stor i Norge, og i Europa?

KRITIKK, IKKE HAT: Lars Gule (bildet) vet godt at islams regler om frafall fra troen og synet på kvinners rettigheter og homofile, strider mot våre mest grunnleggende menneskerettigheter. Jeg påpeker dette, ikke fordi jeg hater muslimer, men fordi jeg er kritisk til islams ideologiske tankesett, skriver Einar Gelius. Foto: Geir Olsen / NTB
KRITIKK, IKKE HAT: Lars Gule (bildet) vet godt at islams regler om frafall fra troen og synet på kvinners rettigheter og homofile, strider mot våre mest grunnleggende menneskerettigheter. Jeg påpeker dette, ikke fordi jeg hater muslimer, men fordi jeg er kritisk til islams ideologiske tankesett, skriver Einar Gelius. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Einar Gelius
Einar Gelius Vis mer

I Dagbladet 8. oktober i år kom jeg med følgende utfordring: La oss få en åpen, ærlig, konkret og usminket debatt om hvordan islam skal forstås og tolkes i vår tid.

Lars Gule ved OsloMet har tatt utfordringen, og i Dagbladet (15.10.) prøver han seg på et svar. Gule mener at jeg leverer «en sminket utgave av SIANs islamofobe hat». Det er ikke bare en drøy påstand, men et eksempel på hersketeknikk av verste slaget.

Utgangspunktet for min artikkel i Dagbladet var regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. «Hat» er et utrolig sterkt ord, og jeg nekter å tro at nordmenn flest er hatefulle mot andre mennesker.

Jeg mener regjeringens handlingsplan burde hatt et helt annet fokus: Hvorfor er frykten for islam så stor både i Norge og i Europa?

Jeg tror at frykten for islam ikke kan forstås uten at vi samtidig ser hvordan islam framstår i det offentlige rom. Hvordan praktiseres og tolkes islam i dag? Selvsagt finnes det mange forskjellige svar på spørsmålet, men det som preger nyhetsbildet, er ofte et svært negativt bilde av islam.

Ett slikt bilde har den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar vist oss. Gjennom sine bøker har hun fortalt uhyrlige historier om æresdrap, voldtekt, muslimske gledesekteskap, pedofiliringer, psykisk og fysisk vold. Koranen har lært meg hva jeg faen ikke skal finne meg i, sier Omar. Denne kritikken av islam kommer altså innenfra, fra én av dens egne. Ser ikke Lars Gule at det er nettopp slike historier som Sara Omar forteller, som skaper frykt for islam?

Lars Gule vet utmerket godt at islams regler om frafall fra troen og islams syn på kvinners rettigheter og homofile – strider mot mange av våre mest grunnleggende menneskerettigheter. Når jeg påpeker dette, er det ikke fordi jeg hater muslimer, men det er fordi jeg er kritisk til islams ideologiske tankesett.

Kristendommen har gjennom århundrene gjennomgått store endringer fordi religionen gjenspeiler på mange måter den historiske utvikling. Når samfunnet endrer seg, har også kristendommen endret seg. Men forståelsen og tolkningen av islam har omtrent stått på stedet hvil i 1400 år.

I dagens verden finnes det to islamske «fyrtårn»: Iran og Saudi-Arabia. Iran har flest sjiamuslimer, mens Saudi-Arabia er overveiende sunnimuslimsk. Begge disse statene praktiserer islam, og religionen gjennomsyrer både det religiøse og politiske livet. Men landene er blant verdens verste diktaturer, hvor frihet, menneskerettigheter og demokrati er ikke-eksisterende. Spørsmålet er: Er det den type islam som i dag praktiseres i disse to landene, som man vil kunne definere som ekte og sann islam?

Hvis det er den type islam som praktiseres i Iran og Saudi-Arabia som er toneangivende også for muslimer i Europa, ja, da skjønner jeg at frykten for islam øker på vårt kontinent.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer