DEBATT

Norsk landbruk:

Lei av å betale for kjøtt

Norge kan spare 30 milliarder helsekroner, og mye menneskelig lidelse for pasienter, ved å redusere forbruket av kjøtt og øke forbruket av plantemat.

KONFLIKT: Kjøttproduksjon legger beslag på store arealer natur og er ofte i interessekonflikt med ville dyr. I Norge brukes saueproduksjonen som argument for å holde store rovdyr sterkt og kritisk truet, og skyte rovdyr i nasjonalparker, skriver kronikkforfatteren. Her er sau på beite i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB
KONFLIKT: Kjøttproduksjon legger beslag på store arealer natur og er ofte i interessekonflikt med ville dyr. I Norge brukes saueproduksjonen som argument for å holde store rovdyr sterkt og kritisk truet, og skyte rovdyr i nasjonalparker, skriver kronikkforfatteren. Her er sau på beite i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det er god tone å være villig til å «betale for maten». Men skal man måtte betale for mat man av gode grunner ikke kjøper, og som er del av problemet både for klima, natur og andre arter?

HÅNES: Kendall Jenner latterliggjøres for sin egen matlaging - igjen. Reporter: Anabelle Bruun / Dagbladet TV Vis mer

Jordbruksoppgjøret skaper alltid overskrifter, og alltid langs de samme «konfliktlinjene»: Får bøndene nok penger? Det underkommuniseres at blant bøndene er det de som driver med husdyrproduksjon – særlig rødt kjøtt og melkeprodukter – som trekker vinner-strået fra stakken gang på gang. De siste åra har godt over 90 prosent av landbrukssubsidiene gått til animalsk produksjon. Også i år prioriteres produksjon av sauer og kyr.

Bønder som driver med grønnsakproduksjon blir mer stemoderlig behandlet. Bønder som er så vågale å prøve seg på proteinvekster til menneskeføde, de får pent ta hele risikoen selv. På tross av litt mer tilskudd og noe økt målpris på grøntproduksjonen, er det langt fra noen «satsing» på plantebasert landbruk.

Heller ikke den andre parten – «staten» – representerer spesielt vide interesser. LMD har i årevis sett det som sin oppgave å være heiagjeng for nettopp den animalske sektoren innenfor landbruket. I jordbruksoppgjøret tas det avgjørelser og legges prioriteringer som har konsekvenser for klima, natur, dyrevelferd og folks helse.

Men ingen som representerer disse interessene har noen plass ved forhandlingsbordet.

Senterpartiet har profilert seg som et nærmest rendyrket næringsparti for nettopp den animalske landbruksproduksjonen i Norge. De har gang på gang hatt utspill «for kjøtt» og mot plantebasert mat – enda så pussig det høres ut. I år ble staten representert av Senterpartiet, med en sauebonde som minister. På den andre siden satt bondeorganisasjonene som samler Senterpartiets kjernevelgere – og fremmet som vanlig saue- og storfebøndene.

Kravet var i år på 11,5 milliarder og tilbudet var på 10,15 milliarder. I statsbudsjettet står det svart på hvitt at flere av subsidiene har til hensikt å gjøre kjøtt billigere. Som Dagbladet påpeker på lederplass, gjør dette at plantebasert mat blir forholdsvis dyrere – selv om det bruker langt mindre ressurser.

Er det riktig å gi milliarder primært til produksjon av rødt kjøtt fra sauer og kyr? Hvordan henger det sammen med Norges klimamål og behovet for å snarest redusere CO₂- og ikke minst metan-utslippene? FN sier gang på gang at alle land må stanse klimafiendtlige subsidier – er ikke de norske kjøtt-milliardene blant disse? En lang rekke vitenskapelige studier anbefaler å kutte ut kjøtt for klimaet – den siste i rekken anbefaler rike land å redusere med 75 prosent.

Kjøttproduksjon legger beslag på store arealer natur og er ofte i interessekonflikt med ville dyr. I Norge brukes saueproduksjonen som argument for å holde store rovdyr sterkt og kritisk truet, og skyte rovdyr i nasjonalparker. Hvordan henger jordbruksoppgjørets prioriteringer sammen med mål om å ta vare på natur og truede dyr?

Stortinget har nettopp bedt regjeringen prioritere dyrevelferd i landbruket, men det viktigste tiltaket for dyr er å redusere masseproduksjonen av dem. Hvordan reflekteres det i jordbruksoppgjøret?

Norge kan spare 30 milliarder helsekroner, og mye menneskelig lidelse for pasienter, ved å redusere forbruket av kjøtt og øke forbruket av plantemat. Hvorfor subsidierer regjeringen i stor skala mat vi bør spise mindre av, og hvor blir det av pengene til mat vi bør spise mer av?

Regjeringen har i Hurdalsplattformen målfestet at de vil øke norsk selvforsyning. Nordisk ministerråd regnet i 2017 ut at man i Norden kan fø ti millioner flere mennesker ved å redusere kjøttforbruket betraktelig. Hvorfor får da plantebasert produksjon bare smuler sammenliknet med husdyrproduksjonene?

Stortinget har tradisjonelt vært lite villige til å utfordre jordbruksoppgjøret. Små budsjettposter i statsbudsjettet kan diskuteres ivrig, men milliardene til jordbruket er det knapt debatt om. I Stortingets innstilling denne gang etterlyser flere partier mer fokus på klima, natur, helse og dyrevelferd.

Men ingen oversetter det til klare tallfestede krav – tvert imot krever flere miljøpartier utrolig nok enda større subsidier til produksjon av sauer og kyr …

Jeg betaler gjerne for maten. Men det skal være mat som ikke påfører dyr lidelse. Mat som ikke ligger i toppen av skadelige produksjoner for klima og natur. Mat som ikke bidrar til at ville arter holdes på truet nivå. Jeg betaler gjerne over skatteseddelen for en storstilt satsing på plantebasert mat.

Men jeg er lei av å betale for kjøtt. Det er gode grunner til at jeg ikke støtter kjøttindustrien med mine penger når jeg handler. Av de samme grunnene ønsker jeg ikke lenger å ufrivillig tvinges til å støtte den over skatteseddelen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer