DEBATT

Barn med funksjonsnedsettelser:

Lei av å lyve

Jeg lyver for barna mine. Jeg forteller dem at de kan klare alt. At ingenting er umulig. At de er verdt like mye som alle andre barn.

SVIKTER: Norske myndigheter svikter i å oppfylle menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser hver eneste dag, men det når sjeldent avisforsidene, skriver Bettina Lindgren. Foto: Privat
SVIKTER: Norske myndigheter svikter i å oppfylle menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser hver eneste dag, men det når sjeldent avisforsidene, skriver Bettina Lindgren. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Sannheten er at det er løgn. Mine barn er ikke like mye verdt, de kan ikke klare alt og mye er umulig – slik samfunnet er i dag. Det har Stortinget sørget for. Fordi mine barn har flere kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, har de ikke de samme rettighetene som alle andre her til lands.

År etter år har nemlig Stortinget stemt over om CRPD skal inkorporeres i norsk lov, men ikke fått det til. CRPD står for FNs konvensjon for menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser. At den inkorporeres betyr at konvensjonen har forrang dersom Norge skulle bryte noen av disse menneskerettighetene, noe som faktisk skjer hver eneste dag.

Det er bare få som roper høyt om det og mange av våre stortingspolitikere vil dessverre heller ikke anerkjenne hvor enormt problemet er.

Selektiv hørsel og skylapper fungerer godt når noe blir for krevende. Høyre, Venstre, KrF og FrP sørget for at CPRD ikke ble en del av norsk lov de to foregående regjeringsperiodene. Nå har Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet dypt og hellig, men fint lite har skjedd snart et år senere. Det må jo utredes hvordan vi skal få dette til må skjønne...

Mennesker med funksjonsnedsettelser utgjør ca. 17-18 prosent av befolkningen i Norge og er den største minoriteten i samfunnet vårt, men er likevel den gruppen som i minst mulig grad sikres at menneskerettighetene deres ivaretas.

Diskriminering, mobbing og trakassering, lavere forventninger og krav gjennom skolegang, ekskludering fra arbeidsmarkedet, utilgjengelige bygg, transportmidler og nettsider, samt manglende muligheter til å leve frie og likestilte liv er bare noen av problemstillingene de står overfor.

At det skal være så fordømt vanskelig å få CRPD inn i norsk lov når det angår en så stor andel av befolkningen er rett og slett tragikomisk. For jammen har både forrige og nåværende regjering kastet seg rundt og ordnet lovendringer og forskrifter i en fei når samfunnskriser har oppstått de siste årene.

I en rapport fra 2019 dokumenteres omfattende menneskerettighetsbrudd i Norge. Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med at den norske regjeringen i 2019 var på høring i FN-komiteen som overvåker CRPD-konvensjonen. Et av de gjennomgående funnene i rapporten er at det for mange mennesker med funksjonsnedsettelser er stor forskjell mellom å ha rett på papiret og å få rett i praksis.

Norge fikk sterk kritikk fra FN for manglende verdsetting av rettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser og for måten de blir behandlet på, men siden har lite blitt gjort med det – som med de fleste utredninger og rapporter som burde fått Stortinget til å trykke på den røde knappen.

I stedet avspises vi med noen velvalgte og svulstige ord fra talerstolen før representantene klapper seg på skuldra for å bry seg og går videre til neste sak. Greia er bare den at vi ikke er saker slik som bompenger og strømpriser.

Under høringen uttalte FN at det både er interessant og veldig sjokkerende hvordan Norge skryter av å være best i klassen på menneskerettigheter, når rettighetene til menneskene med funksjonsnedsettelser faktisk neglisjeres. Komiteen påpekte også at Norge må innse at de ikke er pasienter og brukere, men innbyggere med menneskerettigheter. Ord er makt. Brukere er et dehumaniserende og svært negativt ladet ord.

En kan like gjerne kalle oss saker, vedtak eller noe i den duren, men hvor teit høres det ikke ut om en sykepleier sier: «Jeg gikk tur med vedtaket mitt i dag». Eller: «I dag matet jeg saken min med kjøttboller». Det høres like teit ut med ordet brukere kan jeg bekrefte. Og så er det gjerne slik, at når folk hører om disse «brukerne» forbinder mange dem med ord som «udugelig», «hemma» eller «dum».

Det viser seg også igjen i skolegårdene, sosiale medier og det ellers godt etablerte ordskiftet i samfunnet.

«Det er jo helt cp!»

«Han er mongo!»

«Jævla hemmis!»

«Du er jo helt schizofren»

Eller som vi sier her i Stavanger: «Det e så sykt lamt!». Og da refereres det ikke til dyrene man finner på norske beitemarker. Dette må ta slutt og nettopp derfor er lovfestede ord enda mektigere.

Norske myndigheter svikter i å oppfylle menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser hver eneste dag, men det når sjeldent avisforsidene. Dette er faktisk en samfunnskrise. Dette burde få Stortinget til å trykke på den o’ store røde knappen.

Det er på tide å slå alarm! Dagens politikk beviser gang på gang at det faktisk er staten som er syk – den instansen som skal ivareta hele befolkningen sin mestrer ikke oppgaven. Det er staten som hemmer samfunnsutvikling, tilgjengelighet og muligheter for alle. Det er staten som er lammet – ikke folket som krever likestilling.

Jeg er så lei av å lyve for det kjæreste jeg har. Få CRPD inn i norsk lov nå! Hva er dere på Stortinget så jævlig redde for egentlig?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer