LEDER

Ligg unna de vernede vassdragene

Hvis kraftdebatten var et stigespill, er dette som å ramle ned igjen til start.

VANNKRAFT: Det er behov for mer kraftutbygging i Norge, men de som tror at vernede vassdrag er stedet å starte må lide av politisk korttidshukommelse. Bilde fra Geiranger. FOTO: Lise Åserud / NTB / NTB
VANNKRAFT: Det er behov for mer kraftutbygging i Norge, men de som tror at vernede vassdrag er stedet å starte må lide av politisk korttidshukommelse. Bilde fra Geiranger. FOTO: Lise Åserud / NTB / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Med rekordhøye strømpriser har utbygging av vernede vassdrag i Norge igjen kommet på agendaen. Stortingsrepresentant Frank Sve (Frp) tar ordet i en artikkel i Klassekampen nyttårsaften, hvor han ber om å se på verneplanene på nytt. Han får støtte fra representanter for begge regjeringspartiene, som sier det er naturlig å se på de vernede vassdragene når regjeringens energikommisjon skal begynne sitt arbeid.

Det er behov for mer kraftutbygging i Norge, men de som tror at vernede vassdrag er stedet å starte må lide av politisk korttidshukommelse.

HØYE STRØMPRISER: Tor Lilleholt, sjefsanalytiker i «Insight By Volue» forklarer hvorfor strømprisene er høye. Vis mer

De siste åra har Norge hatt en stor utbygging av vindkraft på land. Det har gitt økt produksjon – og sterke protester. Motkreftene har mobilisert så heftig at den politiske viljen til å bygge ut mer vindkraft nesten er forsvunnet på Stortinget.

En av de ivrigste motstanderne er nevnte Frank Sve. I en debatt om havvind i fylkesutvalget i Møre og Romsdal i august fjor uttalte han, ifølge Sunnmørsposten: «Eg er så eitrende imot vindkraft. Vi har ikkje bruk for det. Ja, eg blir dårleg berre eg høyrer om det».

Nå vil samme mann bygge ut vernede vassdrag, som skapte enorme protester på 1970-, 1980- og 1990-tallet. Norsk miljøbevegelse i dag er på mange måter etablert med utgangspunkt i kampen for bevaring av vassdragene.

Hvis kraftdebatten var et stigespill, er dette som å ramle ned igjen til start.

Utbygging i vernede vassdrag vil selvsagt innebære kontroversielle miljøinngrep, akkurat det samme som mye av vindkraftmotstanden de siste åra er fundert på. Det er dessuten allerede bygget ut store mengder vannkraft i Norge. Vår unike vassdragsnatur er dermed fra før kraftig desimert. Sju av våre ti høyeste fosser er bygget ut, og to tredjedeler av våre største vassdrag er regulert, ifølge Naturvernforbundet. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller at 64 prosent av vannkraften som er teknisk og økonomisk mulig å bygge ut i Norge, allerede er utnyttet. 23 prosent av dette potensialet er vernet.

Det er mulig å bygge ut mer vannkraft i Norge – uten å røre de vernede vassdragene. Potensialet er likevel begrenset. For å møte kraftbehovet, og bevare kraftoverskuddet, må det bygges ut mer, med flere teknologier. I tillegg må det satses mye mer på energieffektivisering. Ny, fornybar kraft er grunnlaget som mye av vår samfunnsutvikling de neste tiåra skal bygges på. Å gå løs på vernede vassdrag er håpløst og uvettig, eller som Frank Sve ynder å si det på sunnmørsk: Greinalaust.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer