Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Likeverd gjennom utdanning

Den flerkulturelle skolen er blitt normal-skolen i Norge.

FOR FÅ DAGER SIDEN

la Regjeringen frem stortingsmeldingen Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Frihet og ansvar. Utdanning pekes ut som det aller viktigste området for å skape et samfunn der alle har like muligheter.

Over en halv million mennesker i Norge har en mor og/eller far som er født utenfor Norge. Folk med opprinnelse i 208 land bor i Norge i 2004. Bare to kommuner i hele landet var uten ikke-vestlige innvandrere ved inngangen til dette året. Vel 100 000 innvandrere har bodd i Norge mindre enn fem år. Rundt 120 000 barn og unge under 25 år har foreldre som ikke er født i Norge. I den norske skolen undervises det i minst 112 ulike språk.

Den norske skolen anno 2004 har altså elever med bakgrunn i 208 land. Dermed er det mangfoldet disse landene representerer, også en del av de unges virkelighet og erfaringsbakgrunn. Mange av barna er født og oppvokst i Norge, men har likevel en sterk tilhørighet til foreldrenes hjemland - et hjemland barnet selv kanskje aldri har besøkt. Dette er barn og unge som må forme sin egen identitet i møte med flere kulturer - ofte med motstridende forventninger og krav fra storsamfunnet og fra sin egen familie.

DETTE ER OGSÅ

virkeligheten som møter barn og unge, lærere og foreldre i skolen; en rik, mangfoldig og spennende virkelighet. Den gir store muligheter, men byr også på utfordringer og noen ganger problemer. Måten skolen takler det store mangfoldet på, er avgjørende for hvordan vi ellers i samfunnet klarer å møtes med respekt, toleranse og tillit.

Jeg mener at skolen allerede er et forbilde i vårt flerkulturelle samfunn - dels fordi den inkluderer alle, dels fordi den i de aller fleste tilfeller takler det store mangfoldet på en svært god måte. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever hardt arbeid, holdningsendringer og bevisstgjøring, kunnskap og kompetanse. Stortingsmeldingen som Erna Solberg fremmet forleden, retter søkelyset på fire områder for å sikre et samfunn uten systematiske forskjeller i levekår basert på etniske skillelinjer. Det er ikke tilfeldig at utdanning pekes ut som det aller viktigste. Skolen er for alle, og den binder oss sammen.

Regjeringen har allerede startet arbeidet for en økt deltakelse og bedre læring for elever med minoritetsbakgrunn gjennom den femårige strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis! , som ble lagt frem for snart ett år siden.

Som ledd i oppfølgingen av denne strategiplanen iverksettes det nå en rekke tiltak:

 Det er en innført en stipendordning for minoritetsspråklige lærere uten formalkompetanse, slik at de kan gå godkjent utdanning. Hittil har 120 lærere fått stipend.

 Det er etablert bachelor-studier for tospråklige lærere ved åtte høyskoler. Ca. 360 studenter er tatt opp denne høsten.

 Det er utarbeidet et hefte om rettigheter og plikter i den offentlige grunnskolen som nå distribueres til alle foreldre på en rekke språk.

 Det flerkulturelle perspektivet i lærebøker og andre læremidler skal styrkes.

 Det er laget en eksempelsamling, som stadig utvides, som viser hvordan bl.a. skoler arbeider med tilpasset opplæring for språklige minoriteter.

 Det er etablert et Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring - som skal drive kompetanseutvikling i og for den flerkulturelle skolen i hele Norge.

STORTINGSMELDINGEN

om mangfold og inkludering bygger videre på disse tiltakene, men foreslår også nye. I forbindelse med innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk skal det utvikles læremidler for flere av de store «innvandrerspråkene» i Norge, slik at flere elever får muligheten til å ha foreldrenes språk eller sitt eget morsmål som 2. fremmedspråk. Det blir iverksatt tiltak for å hjelpe kommunene og skolene med en bedre tilrettelegging og inkludering i den ordinære skolen av barn i asylmottak. Og det iverksettes tiltak for å sikre at ingen elever holdes urettmessig borte fra skolen, slik vi dessverre har sett eksempler på. Utdanningsdepartementet har også gjennomført et pilotprosjekt i fire fylker for å avdekke omfang av og årsaker til frafall i videregående opplæring, og satsingen gjennomføres nå i hele landet.

Språket er viktig for kultur og identitet og for vår mulighet til å lykkes i utdanning og arbeid. Regjeringens mål er at alle som skal bo fast i Norge, lærer seg norsk. Regjeringen mener det er viktig med tidlig språkstimulering, og det skal derfor utvikles kartleggingsverktøy for språktest av 4-åringer og veiledingsmateriell til foreldre slik at de kan støtte sine barn i språkutviklingen. Rett og plikt til norskopplæring for voksne innvandre er viktig ikke bare for å øke den voksnes mulighet til inkludering i samfunns- og arbeidsliv, men også for den voksnes mulighet til å hjelpe sine barn med deres skolegang.

DEN FLERKULTURELLE

skolen er blitt normal-skolen i Norge. Derfor må skolen være inkluderende og bygge på likeverd. Forskjellene i kulturell, språklig og religiøs bakgrunn skaper mangfold. Vi må ta vare på mangfoldet, utnytte de mulighetene det gir og arbeide for å skape en tolerant og kunnskapsrik skole med plass til alle.

annonse

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media