Russlands president Vladimir Putin har lansert sine krav overfor Nato, og dermed sin egentlige begrunnelse for styrkeoppbyggingen mot grensa til Ukraina, der 100 000 russiske soldater nå står oppmarsjert. Han krever rettslige garantier fra Nato for at de ikke skal ekspandere videre østover, og han krever det i direkte samtaler med USA, som vil finne sted i januar.

Utgangspunktet er den stadig nærmere kontakten mellom Nato og Ukraina. Sommeren 2020 fikk Ukraina status som et såkalt forberedende medlem av alliansen. Det betyr ikke at medlemskap er nært forestående, for det er utenkelig at Nato tar inn som medlem et land som er i militær konflikt med Russland. Men det betyr at det åpner for mer formalisert politisk og militært samarbeid med Ukraina. For Russland er det verst tenkelige sikkerhetsscenarioet at Ukraina går inn i Nato, men nesten like ille er det at Nato går inn i Ukraina, slik det nå langt på vei gjør.

Dermed er Russland og Vesten inne i en ond sirkel i en konflikt under stadig opptrapping, der russisk aggresjon møtes med politiske støtteerklæringer til Ukraina, og våpenforsyninger som amerikanske Javelin-raketter, som biter på - russisk - panser. Det er en ond sirkel som også er en rustningsspiral. For hva er Russlands neste mulige trekk hvis Putin ikke får sine sikkerhetsgarantier? Jo, det er trusselen om utplassering av kort- og mellomdistanseraketter som igjen vil peke mot europeiske hovedsteder, som var forbudt etter INF-avtalen fra 1987, men som nå ikke lenger er del av noen rustningsavtaler, etter at USA først forlot avtalen i 2019.