KOMMENTARER

Krigen i Ukraina:

Listhaugs metode

Sylvi Listhaug snakker bestandig i store bokstaver. Er man med på leken må man tåle steken.

Politisk kommentator Sondre Hansmark. Foto: Bjørn Langsem
Politisk kommentator Sondre Hansmark. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvor seriøst skal vi ta det når en partileder og stortingsrepresentant står på landets fremste talerstol og beljer ut usannheter som passer som hånd i hanske med det verdensbildet som Putin prøver å skape?

Ikke veldig, dersom vi skal tro Sylvi Listhaug og flere redaktører i norske aviser.

Her er bakgrunnen: Denne uka entret Listhaug Stortingets talerstol under det ekstraordinære møte om strømsituasjonen og langet ut mot landets folkevalgte.

«Slutt å skylde på krigen i Ukraina!» var hennes tydelige beskjed til alle som prøver å forklare og sette i sammenheng hvorfor strømprisene er rekordhøye akkurat nå. «Handlingslammelse og unnfallenhet av historiske proporsjoner» anklaget hun regjeringen og stortingsflertallet for.

Listhaug mener å bevise at siden strømprisene gikk opp allerede i fjor sommer, altså en stund før Russlands fullskala invasjon av Ukraina, har det ingenting med selve krigen å gjøre.

En svakere sikkerhetspolitisk analyse skal du leite lenge etter. Vi vet nå at Putin skrudde igjen gasskrana som en opptrapping til invasjonen i Ukraina, og for å kjølne forholdet mellom europeiske land. Å mene at det ikke henger sammen blir litt som å hevde at skuddene i Sarajevo ikke hadde noe med første verdenskrig å gjøre.

Det vil oppriktig overraske meg om Listhaug ikke har fått dette med seg, så jeg velger å heller mistenke henne for å spille uvitende enn å faktisk være det.

Det kan ikke gå upåaktet hen. Derfor skrev vi i Dagbladet en (ja, ganske krass) lederartikkel ved navn «Putins lille hjelper» om at Sylvi Listhaug med denne retorikken går Putins ærend og gjør sitt beste for å splitte Stortinget.

«Det er demagogi på et absolutt populistisk nullpunkt» svarte avisa Klassekampen med. «Dagbladet stiller seg utenfor en sivilisert samtale» ifølge avisa Nordlys. Listhaug selv mener det var «det verste bunnslammet av påstander om min uttalelse siden strømmøtet».

Det er en kritikk jeg tar med knusende ro. Det er mulig nevnte gjeng mener vi bør ha en mer forsiktig tilnærming til folk som har virkelighetsfjerne forklaringer på hvordan verden henger sammen, men det vil være en unnfallenhet av historiske proporsjoner, for å låne Listhaugs ord.

Der Listhaug i stedet prøver å plassere skylda for de høye strømprisene, er hos «det grønne skiftet». Det er kapittel to i Listhaugs feilaktige analyse, nemlig at omstillingen til et fornybart kraftsystem er det som har gjort Europa sårbart. Det er jo avhengigheten av fossil energi Putin vet å utnytte. Russland har som kjent kontroll over eksporten av gass, kull og olje til Europa – ikke vinden som blåser og sola som skinner her.

Listhaug mener det har vært feil å føre en politikk som har lagt ned kjerne- og kullkraftverk i Europa. At Tyskland ikke burde lagt ned så mange kjernekraftverk er Sylvi Listhaug og jeg enige om, men å tro at kjerne- og kullkraft er risikofrie energiformer er langt ifra riktig.

I Frankrike er halvparten av landets atomreaktorer satt ut av drift. Ikke fordi det er vedtatt, men fordi de trenger omfattende vedlikehold. Slik kjernekraft ofte gjør.

Heller ikke kull er uproblematisk. Det er veldig dyrt å produsere strøm ved hjelp av kull, og Russland har stått for en femtedel av den europeiske importen. Rystad Energy regnet ut at en stans i import av russisk kull ville påvirke prisene på hele 70 prosent av kullimporten til Europa.

Ikke minst mener Listhaug at EU har gjort seg for avhengig av russisk gass. Det skal hun også rett i, men Frp har jo gjort sitt aller beste for å binde Europa til å bruke mest mulig gass.

I 2014 reiste tidligere olje- og energiminister og Frp-politiker Tord Lien til Brussel for å argumentere mot at EU satte høyere mål for energieffektivisering og det reduserte behovet for gassimport det ville medføre. Tall fra EU-kommisjonen viste at et nytt mål for energieffektivisering kunne redusere EUs importbehov for gass med 12 prosent mellom 2010 og 2030. Norge har aldri hatt mulighet til å forsyne hele EU med gass, dermed vil et gassavhengig Europa ikke kunne forsynes av Norge alene – uansett hvor mye Listhaug mener vi skal pumpe opp på norsk sokkel.

For det andre vil redusert kraftutveksling med andre land, slik Listhaug tar til orde for, øke behovet for regulerbar produksjon og dermed også behovet for gassimport til kontinentet.

Det norske Stortinget har stort sett stått samlet om å plassere skylda riktig sted. Hos Putin. Han, på sin side, forsøker med nesten kirurgisk presisjon å slå inn kiler mellom land i Europa, og ikke minst mellom partier i folkevalgte forsamlinger.

Listhaug og Frp (som jo har sine Putin-apologeter) bør ikke slippe unna med villedningene, selv om de har som formål å tale saken til mennesker som sliter med strømregningene.

Nei, Listhaug burde vite bedre enn dette. Hun velger likevel å utnytte situasjonen for å få Frp til vokse på de stigende strømprisene.

Listhaugs metode ser ut til å være å underspille Putins rolle kraftig fra Stortingets talerstol, men først når hun arresteres for det anerkjenner hun at Putin også har en rolle i det hele.

Hvordan skal man forholde seg til denne metoden? Skal vi bare tolke henne i beste mening, eller skal vi rett og slett korrigere henne? Jeg mener vi bør velge det siste. Det er jo ikke uvesentlig hva en så profilert politiker som Listhaug sier på Stortingets talerstol og hva folk oppfatter som årsaken til de høye strømprisene.

Hvis man stiller feil diagnose får man mest sannsynlig feil medisin. Listhaugs metode er klinisk upresis.

PS: Sondre Hansmark er innvalgt som tredje vara til Stortinget for Venstre. Han er nå ansatt som kommentator i Dagbladet, utmeldt fra partiet og vil i tilfelle møte som uavhengig representant.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer