Livet er for kjipt

I likhet med mange rives jeg morgen etter morgen ut av en tung nattesøvn idet en klokkeradio, innstilt på P1, gir lyd fra seg på et aldri gunstig tidspunkt.

Utidige vekkerklokker representerer en større trussel mot liv og helse enn alkohol, automobiltrafikk, atomvåpen, stress og kolesterol til sammen, men det er en teori som skal få ligge ved denne anledning. Derimot kunne jeg tenkt meg en fortrolig samtale med den i NRK som bærer ansvaret for at det dystert tonsatte budskapet, «Livet er for kjipt, ah-ah», ble starten på en ny dag her forleden. Å bli vekket av den meldingen virket ikke befordrende, verken på humør, arbeidslyst eller generelt velvære hos en som nettopp har måttet kjøre katten til dyrlegen og bilen til høgger'n, og dertil har hørt ekkoet drønne hult og uhyggelig fra bunnen av lønnskontoen.

  • Dagen ble ikke bedre da seertallene for «Big Brother» forelå noen timere seinere. Vissheten om at nær en halv million landsmenn synes livet er så kjipt at de frivillig skrur på «Big Brother» i et slags uuttalt og fåfengt håp om at iallfall underlivet skal få det litt mindre kjipt, er smertelig. De fleste av oss lever bare én gang, vår tildelte flik av evigheten er ikke engang mikroskopisk, og så bruker noen den til å glane på «Big Brother»??? Hva har vel «Big Brother» som ikke sunne interesser som politikk og toppidrett har tusen ganger bedre? Meld dere inn i Fremskrittspartiet eller Det Liberale Folkepartiet, folkens, eller bygg høydehus, gjør hva som helst, bare ikke kast bort verdifull tid på å bli lurt.
  • Men vi lar oss villig lure, dumme som ørrethanner. Svenske vitenskapsmenn har avslørt at ørrethanner i stor stil rundlures av sleipe orgasmesimulerende ørrethunner. Hunnene bløffer «kraftige rykninger med åpen munn», noe som får de lettlurte hannene til å tro at «oops, her kommer rognen, ut med varene aber plötzlich.» Dermed gyter de sin mannlige melke, trygge på at de har gjort sin plikt overfor artens videre eksistens. Problemet er bare at hunnene holder rognen tilbake, i påvente av at en bedre hann skal dukke opp. Virker det kjent? Hele 69 ganger skal biologene, som fulgte 117 ørretpar i et akvarium, ha sett snydenstruperiet på nært hold, og de hadde ikke en gang anledning til å stemme ut den mest intrigante hunnen. Livet er i sannhet for kjipt, enten man er ørret, biolog eller bare en vanlig mann med klokkeradio.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.