Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Livet til side

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET DRYPPER

jo litt på klokkerne, sa forlagssjef Torleiv Grue. Han forklarte hvorfor han lot et knippe debutanter og mindre mediekjente forfattere presenteres samtidig med Ari Behn. Og det er greit, det - så lenge han tåler at presten blir søkkvåt.

For selvfølgelig var det Behn som fikk mediedusjen i går. Kolon Forlags forsøk på å late som om pressekonferansen var av det ordinære slaget, ble dementert på stedet av fem rullende TV-kameraer. Vel er vi interessert i litteratur her i landet. Høstlista til et lite forlag har likevel til gode å bli oppslag i TV-nyhetene.

SEANSEN VAR

ikke ordinær, fordi ingenting ved Ari Behn er ordinært. Det skal forlaget bare være glad for. Behn er for eksempel mer enn vanlig god til å lese. Fortellerstemmen i det korte utdraget fra romanen «Bakgård» kjenner vi fra reportasjene hans fra den store verden. Behn leste, vi lyttet. Prøvde å høre bare det han sa, ikke det vi hørte. For vi hører jo med erfaringen i øret. Støyen fra livet ved hoffet er vanskelig å stenge ute.

ARI BEHN

har tillit til at litteraturkritikerne klarer å lese romanen som roman, uten å la det virkelige livet forstyrre. Det har jeg også. Da er det nok verre med oss andre. Vi som velger ut og leser bøker av all verdens irrasjonelle grunner; fordi vi liker tittelen, omslaget, bildet av forfatteren eller fordi vi har sett henne på TV. Dette har han greie på, tenker vi, når Ari Behn leser høyt om damer med store hatter og høye hvitvinsglass.

DET GJØR

vi for så vidt også når den nordnorske debutanten Gro Jørstad Nilsen leser om ei kald natt på Hurtigruta. Ari Behns eget debutarbeide, novellesamlingen «Trist som faen», ble av mange lest biografisk, enda vi da ikke visste mer om forfatteren enn at han var opprørsk og pen i tøyet. Og hans forrige bok var jo biografisk - den åndelige reiseskildringen «Fra hjerte til hjerte». Der kopler Behn synet av ei hvit lilje i Sahara med lengselen etter sin framtidige kone.

«Bakgård» presenteres som en ørkenvandring. Vi kommer til å se opp for liljer.