Denne uka er det 20 år siden USA startet sin invasjon av Irak. Konsekvensene av denne katastrofen ser vi overalt. Det er fordi invasjonen baserte seg på elendig analyse, og fordi den amerikanske presidenten George W. Bush skulle «spre demokrati» fra kanonmunninger. Det var elendig analyse av hvordan det irakiske samfunnet ville reagere på de politiske omveltningene invasjonen ville ha. Og til slutt, en blank løgn presentert i FNs sikkerhetsråd, om eksistensen av irakiske masseødeleggelsesvåpen, for å legitimere invasjonen.
Hvis man bytter ut USA med Russland, og Irak med Ukraina, så ser man et mønster i analysenes øredøvende svakhet, og i løgnenes - om man vil - sørgelige anatomi. Forhåndsanalysene av disse krigene var at irakerne skulle begeistres av frihet, mens ukrainerne skulle komme hjem til det kriger-president Putin kaller «den russiske verden». Og mens den amerikanske løgnen gjaldt en truende fiendes våpen, så er Putin-statens løgn at den må bekjempe det den kaller nazisme i Ukraina.
Så langt parallellene. For mens den russiske løgnen skaper et historisk samhold i Ukraina, så skapte den amerikanske løgnen fullstendig kaos i Irak, der sunnimuslimer, sjiamuslimer og kurdere gikk til krig mot hverandre, og terrororganisasjonen IS vokste til å bli en fryktelig kraft i Irak og etter hvert Syria, med aktive terrorceller over hele Europa. Alt fordi den minst beleste amerikanske president i moderne tid - etter Donald Trump - hadde fått det for seg at evangeliet om «frihet» skulle tvinges gjennom med makt. Man skulle tro den unge Bush allerede hadde lært av invasjonen av Afghanistan nesten to år tidligere. Men, nei.
Et glimt av håp
Men løgnen i Irak hadde også et frampek til USA selv. For den skapte et enda større rom for fenomenet Donald Trump. Det ligger i politikernes vesen å vri og vende på sannheten. Men å snu den helt på hodet, det er en annen disiplin.
I Trumps hender ble løgnen om Irak til et mektig våpen om at hele det amerikanske establishmentet var basert på løgn. Krigen var en løgn, politikerne var en løgn, og framfor alt pressen for med løgn. Trumpisme er at alt i utgangspunktet er løgn, at sannheten er relativ, ja, hans pressetalskvinne lanserte et eget begrep for Trumps løgner, nemlig alternative fakta. Det er som hentet rett fra den amerikanske utenriksministeren Colin Powells feilaktige påstand om irakiske våpen i FNs sikkerhetsråd.
Det er urimelig og usant å legge skylda for Putins krig i Ukraina på USAs løgn i Irak. Men det er sant at det er en utbredt oppfatning i Russland og i store deler av den ikke-vestlige verden, at hvorfor kan USA ljuge og krige som de vil, men ingen andre. Ja, hvorfor?
