Løgneren Malraux

PARIS (Dagbladet): Forfatteren, eventyreren og tidligere kulturminister André Malraux rives i disse dager ned fra pidestallen.

Den enorme biografien «André Malraux, et liv» av journalisten Olivier Todd framstiller et annet bilde av Frankrikes store helt.«Malraux er en forfatter som skrev livet sitt som en roman. Hans to store verk er «Håpet» og hans liv,» sier Olivier Todd, som etter fem års fordypning i alle mulige kilder viser at mye av Malraux' liv er forskjønnet, for ikke å si regulært diktet opp.

  • I 1921 møtte Malraux Clara Goldschmidt fra det beste borgerskapet, og innbilte henne at han var sønn av en bankmann. I virkeligheten spekulerte Malraux' far på børsen, gikk konkurs, og tok sitt eget liv. Da Malraux giftet seg med Clara fikk de seks millioner av hennes familie som Malraux tapte i spekulasjon. Han erklærte at han aldri ville arbeide.
  • 25 år gammel ga han ut en antikolonialistisk avis, men plyndret hellige templer i Asia og ble dømt til tre års fengsel. I 1933 fikk han Goncourt-prisen, og erklærte at han skrev for de kinesiske revolusjonære han hadde møtt. I virkeligheten hadde han ikke møtt noen av dem og nesten aldri vært i Kina.
  • 35 år gammel engasjerte han seg i borgerkrigen i Spania, men hadde ingen militær kompetanse og tok det hele svært lett. En kamerat fra den tida sier at Malraux ikke var viktig og bare var i Spania av og til. Selv gir Malraux et ganske annet bilde.
  • Etter annen verdenskrig framsto Malraux som en viktig motstandsmann. I virkeligheten sluttet han seg til motstandsbevegelsen våren 1944, og hadde heller ikke der en så viktig rolle som han skrøt av.

Malraux vedkjente seg ikke sine egne sønner, og lot kvinner bære pakkene for seg når han gjorde innkjøp.

  • Kvinnene var mange i Malraux' liv. Han giftet seg blant annet med sin brors enke. Seinere ble han samboer med forfatterinnen Louise de Vilmorin og etter det hennes søster.

Som kulturminister, når det ble sagt at han hadde malariaanfall, hadde han i virkeligheten store doser vin og whisky i blodet. Han ble også sterkt deprimert.

  • Malraux ble invitert av Nixon i 1972 for å fortelle om Kina og Mao, som han hadde møtt i åtte minutter, og ikke tre timer som han sa. Amerikanerne oppdaget til sin forbauselse at han ikke visste noe.

Ikke noe av dette forhindrer at han var en stor forfatter og personlighet. Innimellom var han svært bevisst:

- Jeg vil helt gale ting. Jeg kan ingen ting.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.