Høyresida er gått lei alt maset om økende økonomiske forskjeller. I en podkast hos Civita sier Venstre-statsråd Sveinung Rotevatn at han mener bekymringene rundt økende ulikhet «er ganske overdrevne i den offentlige debatten i Norge». Statsminister Erna Solberg er enig. Hun mener det er positivt at de rike er blitt rikere på hennes vakt, og gidder ikke «snakke om metabegrepet ulikhet».

De to statsrådene får støtte fra den borgerlige gressroten. Den nye foreningen Aksjon for borgerlig valgseier, som de siste ukene har rykket inn helsides annonser i landets største aviser for å samle inn penger, spør på sine nettsider om «hele valgkampen skal dreie seg om de påstått økende forskjeller, i verdens rikeste land?».

Svaret på det er JA. Velgerne oppgir nå sosiale forskjeller som den viktigste saken før høstens valg. Det er ikke tilfeldig. Fra 1945 til 1989 gikk de sosiale forskjellene, målt i de rikestes andel av den samla inntekten i samfunnet, ned hvert eneste år. De siste tre tiåra har ulikhetene vokst så å si sammenhengende. Nå synes mange at de begynner å bli ubehagelig store. Blant dem som påstår at de økonomiske forskjellene øker, er forskerne.