DEBATT

Uføretrygd:

Loven diskriminerer uføre, og lovgiver vet det

Loven legger opp til en direkte forskjellsbehandling av uføre, mener Jussformidlingen.

RETTSHJELP: Vilde Grimseth Halbrend er saksbehandler hos Jussformidlingen. Foto: Privat
RETTSHJELP: Vilde Grimseth Halbrend er saksbehandler hos Jussformidlingen. Foto: Privat Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Jussformidlingen mener at regelen om samordning av dagpenger og gradert uføretrygd i folketrygdloven paragraf 4-25 strider med funksjonsnedsattes diskrimineringsvern.

Jussformidlingen mener at regelen om samordning av dagpenger og gradert uføretrygd i folketrygdloven paragraf 4-25 strider med funksjonsnedsattes diskrimineringsvern.

Samordning betyr at ytelser avregnes mot hverandre. Poenget er å hindre at samme inntektstap dekkes dobbelt. Men dagpenger og uføretrygd dekker ikke alltid samme inntektstap. Der man får uføretrygd fordi man er delvis ufør, og dagpenger fordi man er permittert/arbeidsløs, dekker ikke ytelsene det samme inntektstapet.

Jussformidlingen har tidligere skrevet at samordning i slike tilfeller er ulogisk og urimelig. Kort tid før artikkelen ble publisert, ble regelen kritisert i Dagbladet av Tone Salomonsen, og arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen uttalte etter dette at det kan være grunn til å se nærmere på regelen.

Under Debatten på NRK forrige tirsdag, hørte man Salomonsen si at samordningsregelen er diskriminerende. Dette er Jussformidlingen helt enig i.

Jobber man 100 prosent, med gjennomsnittlig 500 000 kroner i beregningssårene før man blir 50 prosent ufør, får man 165 000 kroner i uføretrygd.

Som 50 prosent ufør, kan man maks jobbe 50 prosent. I samme jobb som ovenfor, men i 50 prosent stilling, vil man tjene 250 000 kroner. Ved permittering/arbeidsløshet vil man med denne inntekten få 156 000 kroner i dagpenger.

Dagpengene reduseres krone for krone mot uføretrygden, helt ned til summen av hva man skulle hatt i dagpenger.

Siden dagpengene her er 156 000 kroner, og uføretrygden er 165 000 kroner, vil man ved å redusere 156 000 kroner mot 165 000 kroner miste alle dagpengene.

Den uføre får da 0 kroner i kompensasjon for å bli permittert/arbeidsløs. En frisk kollega som blir permittert/arbeidsløs i samme stilling ville fått 156 000 kroner i dagpenger.

Loven legger altså opp til en direkte forskjellsbehandling av uføre.

Personer med nedsatt funksjonsevne har et eget diskrimineringsvern, så lenge den nedsatte funksjonen ikke er på grunn av «forbigående og/eller bagatellmessige forhold».

Man får ikke uføretrygd, med mindre man har en «varig sykdom, skade eller lyte». Om sykdommen er varig, er ikke forholdet «forbigående». Forholdet er heller ikke «bagatellmessig», da ett av vilkårene for uføretrygd er at forholdet gjør at inntektsevnen er «varig nedsatt med minst halvparten».

Som uføretrygdet er man å anse som en med nedsatt funksjon etter likestillings- og diskrimineringsloven, slik at man har et særskilt diskrimineringsvern.

En som er delvis ufør og blir permittert fra sin deltidsstilling, får mindre i dagpenger enn sin friske kollega, bare fordi vedkommende får delvis kompensasjon for sin sykdom. Jussformidlingen mener dette strider med diskrimineringsforbudet.

Allerede i 1990 ble det i forarbeidene uttalt at samordningen er «ulogisk og urimelig» der man har en «deltidsjobb ved siden av en redusert ytelse etter folketrygdloven».

Lovgiver har altså vært klar over problemet i over 30 år.

Jussformidlingen krever at det presiseres at dagpenger og gradert uføretrygd ikke skal samordnes når dagpengene knytter seg til en deltidsjobb man har for å utnytte arbeidsevnen man har igjen etter å ha blitt ufør.

Med en slik presisering er det ikke lengre uføretrygden som skriver seg til nedsettelse av funksjon som er avgjørende for om man får dagpenger eller ikke, men i hvilken grad ytelsene dekker det samme inntektstapet. En slik endring synes å harmonere med det man i forarbeidene opprinnelig hadde tenkt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer