Lovens kvinner og mors kalkun

Det skulle tatt seg ut i en norsk TV-serie: Høyt utdannet kvinne med god jobb skiller seg og tar inn på hybel hos mor. Tror ikke det.

I USA og TV-serien «Judging Amy» derimot, drar den hyggelige dommer Amy Gray (Amy Brenneman) fra New York tilbake til provinsen med en datter på slep og bosetter seg på pikerommet, mens en myndig og høyst oppegående mamma huserer med grytene, nærmiljøet og ikke minst dommerbarnet - et velvoksent kvinnemenneske på kanskje 35. Dommeren er fullt kapabel til å avsi kjennelser over andres liv, viser det seg, men har altså problemer med å lage sin egen middag. Et norsk motstykke fins i «Fox Grønland», der en skilt politikvinne deler leilighet med venninne og ser ut til å overleve.

  • Nå er «Judging Amy» på mange måter en sympatisk serie. Som rettsdrama beskjeftiger den seg med såkalt hverdagskriminalitet og sosiale konflikter, et stillfarende stykke underholdning. Men det var dette med familieverdiene. En ting er at skilsmisseprosenten fyker til værs selv «over there», noe annet å slippe fordervelsen løs som kraftfulle enslige i beste sendetid. Da er det greit med Ole Brumm-prinsippet om å ta begge deler; dommeren fikser jobben, men kan ikke greie seg uten mor. Seriens sønn, en deprimert forfatter, har riktignok slitt seg fra grytene, men kommer stadig innom for å vaske klær. Kunne vi ellers tenke oss en Adam Dalgliesh eller «NYPD Blues» Andy Sipowicz dra hjem til gutteværelset?
  • Ingenting symboliserer familiegleden sterkere enn kalkunen. Gad vite hvor mange thanksgiving-kalkuner vi har fortært på amerikansk TV og film gjennom årene. Forrige tirsdag gjorde dommer Amy et tappert forsøk på å forestå kalkunmiddagen uten mamma, som hadde tenkt seg ut, men du store... En skikkelig mater familias må tross alt sørge for at søtpotetene blir riktig stekt.
  • Enslige kvinner i beste sendetid i USA finner vi for eksempel i «Ally McBeal», «Advokatene» og TV3-serien «Family Law». Ally henvender seg til et yngre publikum enn vår venninne dommeren, og riktig stusselig ligger hun an på lykkebarometeret. Livet er et kjas fra rettssal til bar, intrigene florerer på toalettet - blant damene. Advokatkvinnene slåss for tida fysisk om lønningene, antakelig av mangel på ekteskapelig kalkun. Den tykkeste har det verst, mens herrene forgjeves prøver å dempe gemyttene. I «Family Law» har hovedadvokaten unnlatt å flytte hjem til mor etter skilsmissen, men havner uavlatelig i en gråtkvalt offerrolle i forhold til klientene hun ordner opp for.
  • Kanskje moralen er at lykken ikke ligger i jus. Eller at alle kvinner trenger kalkun.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.