DEBATT

Asylsøkere

Lover å hente flere migranter

Mennesker på flukt i Europa får ikke beskyttelsen og rettssikkerheten de har krav på.

STOR BEKYMRING: Vi ser med stor bekymring på situasjonen som utspiller seg i Hellas og Bosnia-Hercegovina, skriver innsenderne. Foto: Nicolas Economou/NurPhoto/NTB

STOR BEKYMRING: Vi ser med stor bekymring på situasjonen som utspiller seg i Hellas og Bosnia-Hercegovina, skriver innsenderne. Foto: Nicolas Economou/NurPhoto/NTB

Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

10. juni skal Stortinget stemme over SVs representantforslag om at Norge må relokalisere 750 asylsøkere fra Hellas og øke bistanden til Bosnia-Hercegovina. Relokalisering gir asylsøkere muligheten til å få søknaden om beskyttelse behandlet i et annet EU/EØS-land eller Sveits.

I mellomtida har KrF vedtatt på sitt landsmøte at de vil hente 500 migranter fra Kara Tepe – leiren som erstattet Moria – på Lesvos.

I tillegg har både Ap, MDG, Rødt og Venstre sagt at de vil hente langt flere enn de 50 som regjeringen vedtok hvis det hadde vært opp til dem. Nå, kjære politikere, har dere sjansen til å vise at dere holder ord.

Vi ser med stor bekymring på situasjonen som utspiller seg i Hellas og Bosnia-Hercegovina. I Bosnia-Hercegovina lever flere tusen asylsøkere i uformelle leirer, i skogen eller i forlatte bygninger som ikke møter humanitære standarder. På de greske øyene, og på fastlandet, legges leirer ned og flyktninger og andre migranter blir sendt til fastlandet hvor det ikke finnes et apparat som gir asylsøkere oppfølging og en trygg start.

Uten et godt integreringsapparat vil den urettferdige politikken og inhumane behandlingen av de rundt 80 000 menneskene på flukt i Hellas fortsette. Som et resultat av få muligheter til et verdig liv i Hellas, vil flere forsøke å reise videre inn i Europa gjennom de irregulære, og svært farlige, reiserutene. Norge må ta ansvar. Nå!

Flyktningkonvensjonen forutsetter internasjonalt samarbeid. Hellas var tidligere et transittland for asylsøkere på vei til andre land i Europa, inkludert Norge. Fordi grensen nordover nå er stengt, blir de sittende fast i Hellas i stedet – som bare i 2019 mottok 75 000 nye asylsøkere. De tar imot dem som før kom til oss. Hellas har verken kapasitet til å håndtere så mange asylankomster eller å integrere mange flyktninger i sin svake økonomi.

Flere av leirene på de greske øyene, og på fastlandet, har blitt og kommer til å bli lagt ned i nærmeste framtid. Mange mennesker på flukt blir med dette fratatt det lille sikkerhetsnettet som leirene ga dem og er dermed utsatt for enda en mer krevende situasjon og unødvendig usikkerhet.

EU-støtten til organisasjoner som tilbyr midlertidig husly til mennesker på flukt er brått fjernet. Flere organisasjoner varsler om at mer enn 5000 flyktninger og andre migranter vil måtte bo på gata om det ikke tas grep. Videre rapporteres det om fysisk vold fra grensevakter og politi, og ulovlige pushbacks fra greske myndigheter som tauer båter med menn, kvinner og barn tilbake til internasjonalt farvann.

Disse hendelsene er resultatet av en «streng» europeisk flyktning- og asylpolitikk. Greske myndigheter, EU og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har gjentatte ganger bedt andre land om å bidra med flere relokaliseringsplasser, som en løsning for å lette på noe av det vedvarende trykket på greske myndigheter.

INDISK VIRUSMUTASJON: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad om den indiske virusmutasjonen i Norge. Video: Dagbladet TV. Reporter: Edward Stenlund Vis mer

Det har Norge kapasitet til å tilby. Flere kommuner har gitt klar beskjed om at de kan ta imot 50 flyktninger alene. Det store folkelige engasjementet vi har sett viser at politikken som føres i dag er i utakt med velgernes ønsker. Å lytte til UNHCRs anbefalinger er, og bør være, en del av den langsiktige felleseuropeiske løsningen som både regjeringen og stortingspartiene sier de har som mål.

Norge har kapasitet til å ta imot flere. Situasjonen er kritisk. Mennesker på flukt i Europa får ikke den beskyttelsen og rettssikkerheten de har krav på. Norge kan ta imot langt flere enn vi gjør og har gjort. Justis- og beredskapsminister Monica Mælands argument om at vårt asylinstitutt ikke er ment «å håndtere den migrasjonen vi har sett den siste tiden», er svært kritikkverdig. I 2020 var antall asylsøkere rekordlavt med 1386 asylsøknader, mot 11 983 i 2013. Regjeringen påstår at Norge gjør nok for flyktninger i Europa gjennom økonomisk støtte og tidligere relokaliseringer i 2016/2017, men vi ser ikke noe positiv endring på situasjonen som den er i dag.

STRAMMER INN: Masud Gharahkhani (Ap) forklarer at landsmøtet har vedtatt at de strammer betydelig inn på asylpolitikken, fordi de ønsker å prioritere kvoteflyktninger. Video og reporter: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Vi håper at de politiske partiene i Norge nå tar ansvar for mennesker på flukt i Europa gjennom å stemme for representantforslaget til SV der enslige mindreårige og barnefamilier bør prioriteres. 50 var ikke nok i 2020, men 750 er et godt utgangspunkt for 2021.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer