KOMMENTARER

Brasil:

Lula får hjelp fra sin verste fiende

Kanskje opptøyene som skulle avsette ham som president i Brasil, i stedet viser seg å styrke Luiz Inácio «Lula» da Silva, skriver Einar Hagvaag.

HÆRVERK: President Luiz Inácio «Lula» da Silva ser på skadeverket i president-palasset Planalto etter at det ble stormet av tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro i Brasília søndag. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB
HÆRVERK: President Luiz Inácio «Lula» da Silva ser på skadeverket i president-palasset Planalto etter at det ble stormet av tilhengere av tidligere president Jair Bolsonaro i Brasília søndag. Foto: Eraldo Peres / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Bare åtte dager etter å ha tiltrådt som president i Brasil 1. januar fikk Luiz Inácio «Lula» da Silva si første alvorlige krise i fanget. Mens han var på reise for å besøke ofre for en flom i innlandet i delstaten São Paulo, marsjerte tilhengere av Jair Bolsonaro, hans forgjenger, i tusenvis, delvis nesten eskortert av militærpolitiet, inn på De Tre Statsmaktenes Torg i hovedstaden Brasília. De stormet Kongressen, Høyesterett og presidentpalasset Planalto. Der gjorde de hærverk, plyndret og ødela uerstattelige kunstverk.

Brasil fikk sitt tropiske motstykke til stormen på Kongressen i Washington i USA, nesten på dagen to år etterpå. Og mye kan likne, men det er mest utenpå. I begge tilfeller er det et opprør fra autoritære nasjonalister på ytre høye fløy mot det de kaller «eliten», opphisset og kalt til dåd av hver sine avgående presidenter, som begge hadde tapt sine forsøk på å bli gjenvalgt, i hver sine farlig splittede land. Begge presidentene nektet å godta sine nederlag og fôret derfor sine tilhengere med løgner om valgfusk i sosiale media. Men, ingen av dem vågde å stå løpet ut for å gjennomføre sine forsøk på statskupp ovenfra, fra statens kuppel. De fikk ikke de militære styrkene med seg.

- VELDIG SKUFFET: Forfatter og samfunnsgeograf Torkjell Leira forklarer hvordan situasjonen er i Brasil etter at Jair Bolsonaro tapte valgte mot Lula da Silva. Reporter: Mathias Moene Rød Vis mer

De to illevarslende opprørene fant sted i Nord-Amerikas og Sør-Amerikas på alle vis største makter. I USA skjedde det midtvinters, i Brasil midtsommers. Jair Messias Bolsonaro er ikke Donald John Trump, uansett om den første nokså misvisende er kalt «Tropenes Trump». Mens Trump var en politisk nybegynner da han ble valgt til president, var Bolsonaro en politisk veteran, som hadde hatt sete i Deputertkammeret fra 1991 til han i 2018 vant valget og ble president året etter. Som folkevalgt utrettet han ingenting som helst, han har vært innom ti (!) ulike politiske partier og ble regnet som en politisk klovn med sine stadige hårreisende uttalelser. Mens Trump sneik seg unna militærtjeneste, var Bolsonaro militær offiser til han fikk sparken for manglende disiplin. Bolsonaro er en glødende tilhenger av det militære diktaturet (1964 – 1985). Men «feilen var å torturere og å ikke drepe flere.» «Diktaturet burde ha drept 30 000 flere og begynt med Kongressen og president Fernando Henrique Cardoso», sa han i 1999.

Det er rimelig å spørre: Hvordan kan velgerne gjøre en sånn mann til president? Og etter fire års vanstyre fikk han i andre valgomgang i oktober 49,1 prosent av stemmene og tapte med bare 2,1 millioner færre stemmer enn Lula. Utbredt politisk misnøye er en sterk og farlig kraft i et demokrati som krever politisk kløkt av sine ledere og forsvarere. Det er ikke nødvendigvis demokratiets fiender som er den største faren, med mindre de støttes av voldsmakt, men alle de politiske værhanene som godtar det meste bare det lønner seg. Deputertkammeret og Senatet i Brasília er fulle av den slags – og de mangler ikke i Washington heller.

Til forskjell fra i Washington var det knapt noen til stede i de bygningene som ble stormet i Brasília, det var søndag og helgefri, ingen ble drept og det var ingen overraskelse; det var fryktet i et par måneder. Lenge før valget hadde Bolsonaro og hans folk spredt løgner gjennom sosiale media, blant annet om kommende valgfusk. Valget kan bare ende med «seier, arrest eller døden», sa han. Han har ennå ikke innrømmet nederlaget. Etter valget satte hans tilhengere opp veisperringer på hovedveier mange steder i landet. De slo leir utenfor militære baser og oppfordret de militære til å gjennomføre et statskupp for å stanse Lula. Julekvelden ble en mann arrestert etter å ha plantet ei bombe ved flyplassen i hovedstaden.

Før søndagens storming vrimlet det av forberedende meldinger i sosiale media. Et hundretall busser brakte opprørere fra flere delstater til Brasília. Sånt krever organisering, og noen må ha betalt for dette. Foran søndagen gikk krigsropet ut i sosiale media: «Festa da Selma». Det er et ordspill der en «m» skal byttes ut med en «v» og da blir det «krigsropets fest». Det ble delt av flere enn ti tusen på Twitter. Alskens praktiske opplysninger, som tidsplaner og kart over Brasília med den ruta som «frihetens karavane» skulle vandre til de tre statsmaktene, ble spredt på samme vis. Overså etterretningstjenestene alt dette?

Mens sikkerhetstiltakene da Lula ble innsatt på nyttårsdagen var omfattende, var tiltakene på samme sted søndag en rein skandale. Politiet grep ikke inn før det var altfor seint. Den ansvarlige for sikkerhet i det føderale distriktet rundt Brasília, Anderson Torres, tidligere justisminister under Bolsonaro, hadde reist til Florida i USA, der Trump og Bolsonaro holder til. Han fikk sparken av guvernør Ibaneis Rocha, før Rocha, som har vært en alliert av Bolsonaro, ble fratatt sine fullmakter i 90 dager av en dommer i Høyesterett. Lulas regjering overtok styret i det føderale distriktet.

President Lula sammenkalte mandag lederne for de tre statsmaktene, president Rosa Weber i Høyesterett, president Rodrigo Pacheco i Senatet og president Arthur Lira i Deputertkammeret, til krisemøte. Lira har vært en støttespiller for Bolsonaro. Men de kom ut med en samstemmig fordømmelse av opptøyene fra «terrorister, vandaler, lovbrytere og kuppmakere», som det het. Han skulle også sammenkalle guvernørene i de 26 delstatene. Sammen med forsvarsminister José Múcio skulle han videre innkalle sjefene for de tre våpengreinene.

Fra Bolsonaro i Florida kom det bare en slags halv fordømmelse av å «gå over streken». Det kom fem timer etter at opptøyene hadde begynt og politiet hadde fått kontroll med åstedene.

Lulas største oppgave som president er å forsøke å bøte sammen et farlig splittet land, delt omtrent på midten. Alvorlige kriser som denne, den verste etter diktaturets fall i 1985, kan lede til et demokratisk regimes sammenbrudd, men også gi det ny styrke, dersom krisa håndteres riktig. Dette kan være et vendepunkt.

Da folk hadde sett herjingene i fjernsyn søndag, foretok instituttet for meningsmålinger Quaest en analyse av 2,2 millioner poster i sosiale medier. 90 prosent fordømte opptøyene. Lula holdt en uforberedt tale hvor han klart la skylda på Bolsonaro: «Han ikke bare provoserte dette fram, ikke bare nørte han opp under det, men han fortsetter å nøre opp under det gjennom sosiale medier. Det er hans ansvar, ansvaret til de partiene som støtter ham, og dette skal etterforskes med full styrke og veldig raskt.» Ifølge Quaest fikk Lula støtte for talen fra 87 prosent i sosiale medier. Man får ta sånne målinger for hva de er verd. Men noe er i ferd med å skje. Medlemmer i de to kamrene i Kongressen og guvernører som har vært knyttet til Bolsonaro, har nå gitt Lula støtte. Bolsonaro har blitt politisk giftig.

Lula står nå fram som demokratiets øverste forsvarer. Dersom han utnytter øyeblikkets muligheter riktig, kan han forsterke den vidtfavnende alliansen for demokrati, som brakte ham til makta og drive Bolsonaro opp i et hjørne. De demokratene på høyresida som ikke liker Lula, men som heller ikke vil stemples som kuppmakere, kan være imøtekommende for et samarbeid nå. Det ville gi Lula styrket legitimitet til hardere tiltak mot bolsonarismen, gi ham armslag i kampen mot fattigdom og til å straffe ulovlig graving etter gull og like ulovlig avskoging i Amazônia. Opptøyene som skulle velte Lulas regjering, kan i stedet ha undergravd Bolsonaro.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer