KOMMENTARER

Valg i Brasil

Lula leder klart, men får uventet motstand

Ikke mer enn 1,57 prosent av stemmene skilte Lula fra rein seier i første runde, men han får likevel en hard kamp mot Bolsonaro i andre runde i Brasil, skriver Einar Hagvaag.

I KAMP: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva under et valgmøte i Guarulhos i delstaten São Paulo. Han møter sittende president Jair Bolsonaro i andre valgomgang. Foto: Miguel Schincariol / AFP / NTB
I KAMP: Tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva under et valgmøte i Guarulhos i delstaten São Paulo. Han møter sittende president Jair Bolsonaro i andre valgomgang. Foto: Miguel Schincariol / AFP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Utfallet av første omgang i valget av president i Brasil kom som en iskald dusj i nakken på tilhengerne av tidligere president Luiz Inácio «Lula» da Silva. Ikke fordi han gjorde det dårlig, tvert imot, men fordi sittende president, Jair Bolsonaro, viste en overraskende styrke.

For samtlige institutter som hadde laget meningsmålinger, var det en pinlig fiasko.

Lula vant, som ventet, med 48,43 prosent av stemmene. Meningsmålere hadde ganske godt fanget opp hans styrke. Han manglet bare 1,57 prosent av stemmene på å bli valgt allerede i første omgang. I siste måling fra Datafolha, det historisk mest pålitelige instituttet, lå han an til å få halvparten av stemmene, mens gjennomsnittet i målingene lå på 44,9 prosent.

Bolsonaro fikk i samme måling 35 prosent, og flere institutter hadde gitt ham enda lavere. Men så fikk han 43,2 prosent av stemmene. Hans oppslutning var altså kraftig undervurdert. Er denne villmannen på ultra-høyre fløy likevel ikke bare ei fire år lang ulykke i landets demokratiske historie?

Lula fikk 6 187 171 flere stemmer enn Bolsonaro. De stemmene som det kjempes om foran andre omgang er ganske få, men særdeles viktige. I alt gir dette den videre valgkampen en ny dynamikk som er til fordel for Bolsonaro. Lula regnes fremdeles som den mest trolige vinneren. Men han må kjempe mye hardere enn ventet for å vinne tilbake det embetet han hadde fra 2003 til 2010. Og å forutse hvordan det underveis går for Bolsonaro viser seg nesten umulig.

På et vis ligger det en slags «politisk sabotasje», utført av Bolsonaro, bak feilene i målingene, ifølge politiske analytikere. Bolsonaro og hans folk har i månedsvis kalt instituttene for «løgnere». Ciro Nogueira, som er statsråd for presidentens Sivile Hus, en slags stabssjef eller statsminister, oppfordret, med store bokstaver på Twitter, tilhengerne til «å ikke svare noen av dem fra nå og til valget er over». Bolsonaro uttalte seg etterpå glad for å ha «vunnet over løgnene» fra målingene.

Disse «skjulte stemmene» kunne instituttene følgelig ikke fange opp.

En annen årsak som trekkes fram, er mangelen på ny statistikk over demografisk utvikling. Siste folketelling er fra 2010, og oppdaterte tall er underveis, men forsinket av pandemien. Dermed har man ikke fått med seg den kraftige veksten i pinsemenighetene, som nå utgjør om lag en tredel av innbyggerne. Et stort flertall i disse menighetene støtter Bolsonaro.

For Lula og Arbeidernes Parti (PT) står nå kampen om velgerne i de folkerike delstatene São Paulo, Minas Gerais og Rio de Janeiro. I to av dem var utfallet skuffende. Lula tapte med 40 mot 47 prosent for Bolsonaro i São Paulo og med 40 mot 51 prosent i Rio. Lula må få med seg konservative velgere fra middelklassen der i sørøst.

Særlig gjelder det på landsbygda i innlandet i São Paulo, hvor velgerne, ofte religiøse, føler seg rammet av økonomisk krise og mangel på sikkerhet, sier statsviteren Mayra Goulart til avisa Le Monde. De liker ikke Bolsonaro noe særlig, men Lula er skremmende, sier hun.

I Minas, derimot, vant Lula med 48 mot 43 prosent for Bolsonaro, nesten helt likt som i hele landet. Den som vinner i Minas, en delstat større enn Spania og med et folketall dobbelt så stort som i Sverige, vinner alltid i Brasil, har det vist seg.

Men der gjorde Bolsonaro et kupp tirsdag, da han sto fram i hovedstaden Brasília med den nylig gjenvalgte guvernøren i Minas, Romeo Zema. Han har ofte vært uenig med Bolsonaro, men nå gir han ham støtte.

Den store taperen er Ciro Gomes, tidligere statsråd under Lula, som bare fikk 3,04 prosent av stemmene. Han var ikke nådig mot Lula i valgkampen, men etterpå ga han nokså motvillig støtte til Lula foran andre valgomgang. Senator Simone Tebet fra den konservative Brasiliansk Demokratisk Bevegelse (MDB) kom overraskende foran Gomes med 4,2 prosent. Flere i MDB ville stille seg nøytrale foran andre omgang, men Tebet kom torsdag med klar støtte til Lula, «for demokratiets skyld»: «Det som står på spill er mye større enn hver og en av oss. I de siste fire åra har Brasil vært etterlatt i hatets bål.»

Disse to, med drøyt 7 prosent av velgerne i ryggen, kan avgjøre valget. Men det er ikke sikkert tilhengerne følger sine ledere.

Samtidig var hele Deputertkammeret og en tredel av Senatet på valg. Og begge steder ligger Bolsonaros Liberalt Parti an til å få den største gruppa. Dette kan bli vrient å håndtere for Lula dersom han blir president.

Denne gjengen er ikke «ultra-konservative», som noen kaller dem, fordi konservativ innebærer å bevare noe. Dette er «ko-ko-høyre». Fra demokratiet ble gjeninnført i 1985 har ingen president ødelagt så mye av urskogen i Amazônia som Bolsonaro. Miljøvernminister Ricardo Salles foreslo på et regjeringsmøte å «slippe løs bølingen» fordi journalister verden over var mest opptatt av corona-pandemien, altså å svekke lovverket som verner naturen mens folk har annet å tenke på. Han måtte gå av i fjor fordi han var under etterforskning. Men han ble valgt inn i Deputertkammeret med nesten tre ganger så mange stemmer som den verdenskjente tidligere miljøvernministeren til Lula, Marina Silva.

General Eduardo Pazuello, helseministeren som sendte oksygen til feil delstat mens sjuke under pandemien i Manaus døde kvalt av mangel på oksygen, fikk nest flest stemmer i Rio de Janeiro i valget til Deputertkammeret. Hans forgjenger på posten, Luiz Henrique Mandetta, som fikk sparken fordi han som medisiner ville legge vitenskapen til grunn for å redde liv under pandemien, tapte.

Landbruksminister Teresa Cristina, kalt «giftenes gudinne» fordi hun godkjente mer en 1600 plantegifter, er valgt til Senatet. Det samme er Damares Alves, minister for kvinner, familie og menneskerettigheter, som mener smågutter skal kle seg i blått og småjenter i rosa, som har jukset med sitt curriculum og ulovlig adoptert ei jente fra et urfolk. Visepresident og general Hamilton Murão, som lik Bolsonaro forsvarer militærdiktaturet, blir også senator.

Og så er det en god brasiliansk vits når astronauten Marcus Pontes, som med egne øyne så at jorda er rund og satt som vitenskapsminister i ei regjering av folk som mener jorda er flat, nå kan ta sete i Senatet og der opplyse om hva han så fra verdensrommet.

Velgernes veier kan være uransakelige.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer