KOMMENTARER

Lula overtar skakkjørte Brasil

Jair Bolsonaro stakk av før han gikk av som president i Brasil og overlot sin etterfølger et land som må lege mange sår og bøtes sammen, skriver Einar Hagvaag.

TILBAKE: Tjue år etter at han ble innsatt første gang er Luiz Inacio «Lula» da Silva tilbake som president. Her står han mellom Marina Silva, som er tilbake som miljøvernminister, og den nye statsråden for urfolk, Sonia Guajajara. Foto:.Eraldo Peres / AP / NTB
TILBAKE: Tjue år etter at han ble innsatt første gang er Luiz Inacio «Lula» da Silva tilbake som president. Her står han mellom Marina Silva, som er tilbake som miljøvernminister, og den nye statsråden for urfolk, Sonia Guajajara. Foto:.Eraldo Peres / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Idet Luiz Inácio «Lula» da Silva tok over som president i Brasil for tredje gang på årets første dag, var det lite som minte om 1. januar i 2003 og 1. januar i 2007. Brasil og verden er nå helt annerledes – og Lula er nå 77 år gammel. Som president fra 2003 til 2010 seilte han i godt vær og i medvind. Prisene på brasilianske råvarer steg, Brasil betalte ned gjeld, Lula hadde penger til sosiale tiltak mot fattigdom, til helse og utdanning, og han bremset avskoging i Amazônia. Han gikk av som president med høyere oppslutning enn noen andre i landets historie. Tidligere president Barack Obama i USA ymtet om verdensrekord.

Lula felte tårer da han nyttårsdagen i 2003 fikk a faixa – dette skulderskjerfet i flaggets farger som symboliserer embetets makt – tredd over hodet av avgående president og professor, Fernando Henrique Cardoso, tårer fordi han var «den første uten diplom (fra høyere utdanning) som fikk denne æren», som han sa. Denne gang ville forgjengeren, Jair Bolsonaro, ikke delta i maktskiftet, et for ham ydmykende rituale. Fredag, to dager før han skulle gå av, flyktet han i et fly fra Luftforsvaret fra hovedstaden Brasília til Orlando i Florida i USA sammen med kona, noen rådgivere og livvakter. For å unngå journalister forsvant han ut bakdøra fra presidentens bolig, Alvorada. Han skal, ifølge brasilianske aviser, oppholde seg i Miami i en måneds tid.

Bolsonaro forsøkte seg i Kongressen og blant de militære på å få støtte til å innføre unntakstilstand og oppheve utfallet av valget. Men han fikk ikke noen med seg. I to måneder etter nederlaget i valget holdt han seg taus og var innom kontoret bare et par ganger.

Etter valget kom Bolsonaro i klemme. De tilhengerne som han hadde oppildnet, som blokkerte hovedveier, satte fyr på biler og busser og som slo leir utenfor de militæres hovedkvarter i Brasília og ba om statskupp, kunne han ikke støtte. Fra årsskiftet er han nemlig en vanlig borger uten noen form for immunitet. Julekvelden toppet det seg, da en av hans tilhengere ble arrestert etter å ha plassert ei bombe ved en tankbil full av drivstoff for fly ved flyplassen i Brasília. Han ville skape kaos og tvinge de militære til å gripe inn.

Like før Bolsonaro tok flyet til USA tok han ordet med en femti minutter lang tale i sosiale media. Heller ikke da innrømmer han nederlaget i valget. Han forsvarte sin politikk og tilhengernes rett til å protestere, men han fordømte «terrorisme». For å forvare seg overfor tilhengerne, sa han at han hadde forsøkt alt han kunne, men han hadde ikke fått noen med seg, altså til å hindre Lula i å overta. Så tok han til tårene. Når han tok avstand fra bruk av vold, tolkes det som frykt for å bli straffeforfulgt av påtalemakta. Han har ligget i strid med rettsvesenet i fire år.

Med Bolsonaro på flukt, falt det på visepresidenten, general Hamilton Murão, å holde nyttårstalen. Der refset han sin sjef for å ha sluppet løs anti-demokratiske krefter.

Idet Lula overtar som president nå er det lite som likner da han for tjue år sia ble innsatt for første gang. Mens han to ganger vant med et valgskred, vant han dette valget med hårfin margin. Denne gang samlet han et valgforbund «for å redde demokratiet», som han sa, som spenner fra det moderate høyre til ytre venstre. Hans regjering med 37 statsråder kommer fra ni partier. Seksten av dem er fra andre partier enn hans eget Arbeidernes Parti (PT). Men på de viktigste taburettene har han satt inn erfarne veteraner fra PT. Visepresident er konservative Geraldo Alckmin.

To kvinner som kanskje var avgjørende for hans seier, har fått plass. Marina Silva, hans tidligere miljøvernminister, som etterpå brøt med ham, er tilbake på samme plass. Konservative Simone Tebet, som overraskende kom på tredjeplass i første omgang av president-valget og som støttet Lula «for å redde demokratiet» i andre omgang, er minister for planlegging og budsjett. Og så har han opprettet et departement for urfolk med Sonia Guajajara som statsråd. Silva og Guajajara har til oppgave å rette opp skadeverket som skjedde i regnskogen i Amazônia under Bolsonaro.

Etter valget i oktober dro Lula til FNs klimaforhandlinger i Sharm el-Sheikh, hvor Bolsonaro var fraværende, og kunngjorde: «Brasil er tilbake.» Han foreslo der å legge de neste klimaforhandlingene til Amazônia. Klima og miljø skal nå gjennomsyre alle departementene i hans regjering. Men det kan fort oppstå spenninger mellom Silva og Guajajara på den ene sida og Tebet, som har sterke bånd til det industrielle landbruket, på den andre.

Ikke bare når det gjelder klima og miljø skal Brasil tilbake, det gjelder også allment i verdenspolitikken, etter å ha vært paria under Bolsonaro. Diplomaten Mauro Viera er utenriksminister med oppdrag å gjenopprette landets omdømme. Allerede da Lula ble innsatt kunne man se et skifte: 17 stats- og regjeringssjefer, i alt 65 høytstående delegasjoner fra utlandet, var til stede, mer enn tre ganger så mange som da Bolsonaro overtok.

Økonomien, med sviktende vekst og stigende priser, og sosialpolitikk, særlig kampen mot fattigdom, blir et hovedpunkt for Lula. Fernando Haddad, en trofast støttespiller fra PT er finansminister. Før han tiltrådte oppnådde Lula en seier i den ellers gjenstridige Kongressen. Han fikk vedtatt å endre et punkt i Grunnloven om budsjettbalanse, som gir ham større armslag i kampen mot sult og fattigdom.

I valget til Kongressen fikk de partiene som støttet Bolsonaro så mye som 187 av de 513 setene i Deputertkammeret. PT og dets allierte fikk bare 108. Dette kan bli vanskelig for Lula. Men i brasiliansk politikk kan det være lite lønnsomt å sitte i steil opposisjon. Regjeringa deler ut kortene og delvis pengene. Og Lula har vist seg, gjennom et langt liv som fagforeningsleder og politiker, som landets beste forhandler.

Men først og fremst må Lula nå samle et land som aldri har vært så splittet av tilsynelatende uforsonlige krefter i demokratiets tid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer