DEBATT

«Sånn er Norge»

Lysår unna fasiten

Eia håper på noe som er fysisk umulig, og siden han ikke spurte fysikere, sier vi det her.

LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. Foto: Torgeir Ferdinand Nygård / Feelgood / NRK
LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. Foto: Torgeir Ferdinand Nygård / Feelgood / NRK Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I «Sånn er Norge» forklarer Harald Eia på humoristisk vis hvordan Norge og verden henger sammen, og som Dagbladets anmeldelse av programmet sier, er «Eia liksom den kule læreren som entusiastisk kommer fram til fasitsvaret».

I episoden om vekst gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit.

Eia åpner med å gjøre narr av skepsis til økonomisk vekst, og gjør det svært lettvint for seg selv ved å la Greta Thunberg og Thorbjørn Berntsen målbære vekstmotstanden. Ingen av dem er økonomer eller forskere, eller har påstått at de er det. Derimot har Thunberg ofte understreket at vi bør lytte til forskerne – et råd Eia burde ha fulgt.

Istedenfor å klaske ned stråmenn kunne han ha gått i rette med argumentene som er framsatt av nullvekst- og likevektsøkonomer gjennom tiår. Eller han kunne ha snakket med en fysiker. Enhver som kjenner sin termodynamikk vil vite at Eias avsluttende ønske om endeløs økonomisk vekst på jorda er en umulighet. I alle fall slik vekst normalt oppfattes og presenteres i programmet.

Den virkelig begrensende faktoren er verken dyrkbar mark eller olje, men energi. Energi er enkelt definert som det som får ting til å skje. Alt fra fotosyntese og fordøyelse til fly trenger energi. Energi kan ikke forsvinne, bare gå over fra en form til en annen.

GLADNYHET: Regjeringen presenterte i dag en svindyr gladnyhet av et klimatiltak. - Historisk, sier Erna Solberg. Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Putter du energi inn i en prosess vil den derfor enten lagres eller stråles ut igjen, gjerne som varme. Putt energi i form av mat i et menneske, og resultatet er en vandrende, programledende varmeovn som i snitt stråler ut 100 Watt.

Alt som «skjer» i samfunnet fører uvegerlig til at energi stråles ut. Når økonomien vokser øker energiutstrålingen i takt, i over hundre år har det dreid seg om 2-3 prosent årlig. Det høres lite ut, men tilsvarer en dobling hvert 30. år. Hva slik eksponentiell vekst gjør når den slippes løs, får vi alle kjenne på kroppen under corona-pandemien.

Planeten vår har én måte å kvitte seg med overskuddsenergi, nemlig stråling ut i verdensrommet. Det jorda ikke greier å kvitte seg med, blir til varme på overflaten, som ifølge beregninger vil nå kokepunktet om ca. 400 år. Fortsetter økningen vil vi om 1400 år trenge all energien Sola produserer, og innen 2500 år må hele Melkeveiens energiproduksjon til for å holde veksten ved like.

Dette problemet vil ikke løses ved å kutte CO₂-utslipp, og effektivisering og virtualisering av økonomien er heller ikke varige løsninger. Fysikken setter grenser for hvor effektive vi kan bli, og «virtuell» økonomi handler om at vi flytter elektroner i stedet for atomer. Det krever mindre energi i utgangspunktet, men jevn vekst vil raskt ete opp gevinsten.

Vi skal ikke si at enhver form for økning i økonomisk aktivitet er utenkelig i framtida. Homo sapiens er et kreativt dyr, og hvem vet hva våre etterkommere vil skape innen rammene av likevektsøkonomien som vil tvinge seg fram. Men det vi kan si, er at det de fleste av oss kaller «vekst» i 2020, har begrenset tid igjen på jorda.

LANDET VÅRT: «Sånn er Norge» vil kaste nytt lys over Norge. Programleder Harald Eia skal gi publikum ny innsikt om hvem vi er, hvorfor vi er blitt som vi er og hvorfor Norge er et av verdens mest vellykkede samfunn. Video: NRK Vis mer

Om man ikke vil høre på fysikere og alternative økonomer, så hva med verdens rikeste mann? Amazon-gründer Jeff Bezos vet også om de naturgitte grensene for jordisk vekst, og presenterte i 2019 sitt svar på problemet. I verdensrommet er det plass og ressurser nok til milliarder av år med vekst, uten at noe økosystem må skades. Bezos tar dette alvorlig nok til å sponse et privat romprogram med salg av egne Amazon-aksjer.

Eia håper på noe som er fysisk umulig, og siden han ikke spurte fysikere sier vi det her. Vi har to valg: Bli på jorda og se veksten stanse, eller bygge en rombasert vekstøkonomi som minner om den vi fremdeles nyter godt av i 2020. Håp må være basert på naturlovene. Et fromt ønske redder ingen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer