Private barnehager

Må de hente ut fortjeneste?

Barnehagene trenger god bemanning og kvalifiserte ansatte, ikke profittsøkende selskaper med formål om å tjene penger.

BIG BUSINESS: Fortjenesten PBL forsvarer har ført flere velferdsprofitører inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
BIG BUSINESS: Fortjenesten PBL forsvarer har ført flere velferdsprofitører inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes Vis mer

Anne Lindboe fra PBL – interesseorganisasjon for de kommersielle barnehagene, skriver i Dagbladet 8. februar at «selvsagt må private barnehager, som andre virksomheter, gå med overskudd og eierne må kunne ha en viss fortjeneste». Det er absolutt ingen selvfølge.

Lindboe snakker konsekvent om private barnehager. Slik tilslører hun debatten og skyver de ideelle barnehagene foran seg i kampen for de kommersielle velferdsprofitørene. Det finnes private ideelle barnehager som viser at det selvfølgelig er mulig å være et supplement til det offentlige, uten å hente penger ut av barnehagene.

Fortjenesten PBL forsvarer har ført flere velferdsprofitører inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Her finner vi Adolfsen-brødrene, som eier Norlandia, og gode for 3,5 milliarder hver. Vi finner også eierne av Læringsverkstedet og Trygge Barnehager/FUS. Milliardformuer bygd på store og forutsigbare inntekter, finansiert av innbyggernes skattepenger.

Barnehager som inngår i kjeder og er organisert som aksjeselskap har større overskudd enn andre barnehager. De har også i snitt lavest bemanning av de private barnehagene. Tallene er fra før Stortinget innførte bemanningsnorm, men viser hva såkalt effektiv drift for velferdsprofitører innebærer.

Som reaksjon på bemanningsnormen forsøkte barnehagekjeden Espira å innføre ansettelsesstopp for fagarbeidere og at ansatte som ønsket å ta fagbrev ikke ville få opprykk i stilling og lønn. En større andel av grunnbemanningen har fagbrev som barne- og ungdomsfagarbeider i kommunale enn i kommersielle barnehager. Dette viser at det ikke er kvalitet, men inntjening som er i sentrum for de kommersielle.

Velferdsprofitørene har fått kapitaltilskudd, gunstige lån fra Husbanken og barnehagetomter gratis eller billig av kommunene, som de seinere har solgt til internasjonale fond for milliarder. Et samlet velferdstjenesteutvalg tilrår at «i den grad eventuelle gevinster kan tilskrives salg av eiendom under markedspris bør det vurderes om dette kan være et resultat av ulovlig gitt statsstøtte.» Etter utvalgets syn bør det «vurderes om gevinster fra salg av disse eiendommene, må anses som ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet».

Det påpekes at når noen er villig til å betale mer enn virkelig verdi for eiendeler betyr dette at de er villig til å betale for tilgangen til en kontantstrøm. Det vil si; tilgang til et sugerør godt plantet i kommunekassa.

Offentlige finansierte velferdstjenester er til for befolkningens behov, ikke til «en viss fortjeneste» for velferdsprofitørene. De store verdiene som kommersielle eiere har tatt ut fra barnehagesektoren, viser at man allerede er på etterskudd. Rødt vil rydde opp raskt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer