De siste dagene har norske myndigheter, og vi andre, for alvor våknet opp til den nye globale pandemivirkeligheten: Coronamutasjoner som er mye mer smittsomme. Regjeringen skal ha ros for raskt å ta situasjonen på alvor og innfører viktige smitteverntiltak. Norske kommuner driver TISK-arbeid (testing, isolering, smittesporing og karantene) i verdensklasse.

Paradokset er at det egentlig ikke hadde skjedd noe vesentlig nytt de siste dagene i Norge med pandemien, bortsett fra at noen tre uker gamle positive coronaprøver omsider ble sekvensert og viste seg å være den engelske mutasjonen – som smitter mye lettere. Dette muterte viruset har allerede vært her lenge, og fått vokse «vilt» i det skjulte. Vi kunne ha handlet for flere uker siden basert på en sterk mistanke om at vi hadde det som kalles villsmitte i Norge, men bedre seint enn aldri. Danske helsemyndigheter advarte sterkt mot UK-mutasjonen i slutten av desember uten at det gjorde tilsvarende inntrykk her hjemme. Men etterpåklokskap er uvesentlig nå, det vesentlige er å få en felles situasjonsforståelse for alvoret i situasjonen. Nå må vi tenke langsiktig uten å fortape oss i detaljdiskusjoner om skjenkestopp og pol-åpning. De nye mutasjonene gjør at vi må endre Norges offisielle coronastrategi.