Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Må jeg være steinrik for å bruke en arkitekt til å tegne boligen min?

Arkitekt Niels Marius Askim har utgitt ei bok om norsk villa-arkitektur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nei, sier arkitekt Niels Marius Askim (37).

Sammen med fotograf Morten Brun har han nylig utgitt boka «Villa», om norsk villa-arkitektur i forrige århundres Norge (Gyldendal).

- Boka er ikke skrevet for spesialister. Min hensikt er at folk flest bør få et innblikk i god arkitektur som vi har mye av i Norge. Det enkleste var å skrive om hus. Det å bo er nært for de fleste. Alle har et forhold til sin bolig.

- Men vi ender som regel med ferdighuskatalogene, hvis vi er så heldige å komme over en tomt.

- Mange finner det lettere å bla i kataloger over ferdighus, enn å ta seg bryet med å finne en arkitekt. Vi følger våre vaner og shopper hos kjedene. Vi handler på Rimi og Ikea. At vi ikke leter etter en arkitekt, har også noe med bakgrunn og utdannelse å gjøre også. Det har ingen tradisjon hos gjennomsnittsmennesket. Allmennheten har ikke kunnskap om arkitektur fra skolen.

- ÅSE KLEVELAND SOM kulturminister tok dype spatak for folks forståelse av arkitektur og omgivelser. Ga det ikke varige resultater i folks bevissthet?

- Det har dabbet av igjen. Men oppmerksomhet betyr mye. Se for eksempel på hva som ha skjedd med folks matvaner etter utallige TV-program om kokkekunst og kokebøker i fleng.

Interessen rundt mat har flyttet grenser for hva man putter i munnen, sier Niels Marius Askim.

Sammen med Lars Lantto har han drevet eget firma siden 1993. De har stort spenn i virksomheten fra utstillinger og museer til småhus og landskapssentre. I 1998 fikk de Norsk Forms pris for unge formgivere. Askim har dessuten debutert som scenograf i Nationaltheatrets oppsetning av Dag Solstads «Genanse og verdighet». Askim og Lantto er også de norske arkitekter for Steven Holls Hamsunsenter på Hamarøy, og lager nå vandreutstilling om Snøhettas bibliotek i Alexandria. Utstillingen åpner i Paris.

- Boka du har laget sammen med Morten Brun viser 19 stjernearkitekter som har formet kunst i landskapet. Men husene er knapt representative for hva vi vanlige kan håpe på?

- Inntektene til dem som eier boligene er nok over gjennomsnittet. Men et arkitekttegnet hus behøver ikke bli svært mye dyrere enn et ferdighus.

- HVOR LIGGER DEN største forskjellen?

- Når du engasjerer en arkitekt investerer du i noe varig. Ekteparet Busk, som fikk Sverre Fehn til å tegne den etter hvert verdensberømte og fredete Villa Busk, forteller at de nå kan kaste alt av møbelkataloger i søpla. «Vi har alt vi ønsker oss, vi skal aldri kjøpe et nytt møbel, sier Terje Welle Busk i boka. Han sa til Sverre Fehn: Ikke tegn et hus, tegn en tilværelse, en flukt fra virkeligheten. Berit Schreiner, som bor i Fehns Villa Screiner, har uttalt: «Huset forandret vårt liv.»

Dette kan de si fordi arkitektene var lydhøre for deres behov, mens byggherrene lyttet til arkitektene. Til forskjell fra et kataloghus, tilpasses et individuelt tegnet hus beboernes behov, og ikke minst tomta, lyset og landskapet. Sånn sett bygger arkitekten inn i første omgang usynlige verdier. Selvfølgelig kan et masseprodusert kataloghus gjøres rimeligere, men det vil sjelden oppfylle skreddersydde ønskene for hverdagen.

- Vi trenger både tomt og penger til å bygge huset for. Hva må vi sette av til arkitekten?

- Tomteproblemet er jo det største, det finnes knapt sentrumsnære tomter i for eksempel Oslo. Derfor er fortetning løsningen for de fleste. Man bygger i andres hager. Pris? Uforpliktende kan jeg si at arkitekthonoraret vil komme på cirka 10 prosent av byggekostnadene.

- Gjennomsnittsprisen for å kjøpe et hus i Oslo i dag ligger mellom 20000 og 25000 kroner per kvadratmeter. Leiligheter, jo mindre de er, koster mye mer. Kvadratmeterprisen for et arkitekttegnet hus?

- JEG HAR NETTOPP ferdigstilt et hus for en ung familie i Oslo. Kvadratmeterprisen ble 10000 kr. I dag ville det blitt noe dyrere. Familien var heldig og fikk tomt i hagen til foreldrene. Tomta er liten og det bød på utfordringer. Nybygget kunne etter forskriftene ikke ligge nærmere det eksisterende huset enn åtte meter. Husene skulle også tilpasses hverandre. Det er svært viktig i boligfortetning som er den eneste løsning for Oslos boligproblemer.

- Er villaenes tid forbi?

- Det er ikke noe mål at alle nordmenn skal bo i villa. I Oslo finnes store områder som kan fylles med boliger. Men i fortetning og eventuell masseproduksjon, må det gis plass for menneskelige kvaliteter. Det er viktig at arkitekter kommer tungt inn i byplanleggingen. Entreprenørene kjører ofte for hardt ut, fordi de vil tjene mest mulig penger.

- Men hvor skal vi finne de riktige arkitekter. Dere har ikke vært flinke til å markedsføre dere?

- Arkitektene hadde ikke tidligere lov til å markedsføre seg. Det hadde noe med etikk å gjøre. Jeg er enig i at arkitektene ikke har vært synlige nok. Ofte er det jungeltelegrafen som fungerer. Vi er også å finne på internett.

- Hva er det første du spør en byggherre om?

- Som regel har byggherrene fornuftige ønsker. De møter opp med bilder og andre referanser. Vi finner fram til stemninger og atmosfærer. Vi nærmer oss gjennom en dialog. Arkitekten må være lyttende og ydmyk. Og bestemt.

Hele Norges coronakart