KOMMENTARER

Coronavaksiner:

Må løse likning om liv og død

Det er krevende å veie helserisiko, tillit, frivillighet og internasjonale virkninger opp mot hverandre og finne en balanse. Nå må regjeringen løse likningen, skriver John O. Egeland

ASTRAZENECA: Helse- og omsorgsminister Bent Høie om AstraZeneca-vurderinger. Video: Dagbladet TV Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Ekspertutvalget som har vurdert virusvektorvaksiner (AstraZeneca og Janssen) har konkludert med at disse ikke bør inngå i det nasjonale vaksineprogrammet. Smittenivået i Norge er lavt, og bivirkningene er så omfattende og så dødelige, at disse vaksinene bare bør brukes utenfor programmet.

Men så sprekker enigheten i utvalget som er ledet av legen Lars Vorland. Flertallet mener at dagens nasjonale smittesituasjon tilsier at det bare unntaksvis vil være forsvarlig å tilby virusvektorvaksiner. Her nevnes viktige utenlandsreiser med sykdom i familien, og psykiske lidelser som kan lettes om pasienten blir tilbudt en vaksine. Nåløyet blir meget trangt.

Mindretallet mener at vaksinene fra AstraZeneca og Janssen bør kunne distribueres på resept når personer har fått tilstrekkelig kunnskap om mulige bivirkninger. Disse ekspertene peker på at den enkelte selv er best egnet til å vurdere risikoen, egen situasjon og behovet for en tidlig vaksine.

Det er betydelig etisk og politisk avstand mellom disse to posisjonene. Likevel er saken mer komplisert enn som så. Hele utvalget er enige om at både AstraZeneca og Janssen er vaksiner med god virkning, og at de har sin plass i den internasjonale bekjempelsen av covid-19.

ASTRAZENECA: På mandagens pressekonferanse la Lars Vorlands ekspertgruppe fram en rapport om videre bruk av AstraZeneca i Norge. Vis mer

I land med større helserisiko enn Norge kan det være riktig å bruke slike vaksiner. Hvis det skjer store endringer i smittesituasjonen i Norge kan det også bli forsvarlig å vaksinere vår befolkning med AstraZeneca og Janssen. Det er hele trusselbildet som må vurderes, og ved endringer må bruken av vaksine også være dynamisk.

Saken handler ikke bare om Norge. En beslutning om ikke lenger å tilby to vaksiner som er godkjent for bruk av Verdens helseorganisasjon og de fleste land, vil sende et signal lang utenfor Norges grenser om hvilken risiko som er akseptabel for en pandemivaksine. Utvalget sier i sin rapport at AstraZeneca er ryggraden i det internasjonale vaksineprogrammet Covax. Janssen er også viktig fordi vaksinen bare skal tas en gang og er lett å oppbevare. Norge og Danmark kan bli stående som en internasjonal vaksine-elite.

Det restriktive flertalet legger hovedvekten på helsefaren. For friske, unge personer er risikoen for å dø av virusvaktorvaksiner større en risikoen for å dø av covid-19. Det finnes ingen tilgjengelige metoder som kan gi sikre indikasjoner på om et menneske er disponert for blodsykdommene som er den farligste bivirkningen.

Tilliten til vaksinene er også et sentralt argument. Flertallet peker på at vaksineprogrammet er basert på tillit, og at befolkningen skal kunne stole på at den er tjent med å følge helsemyndighetenes råd. Det kan redusere tilliten til hele vaksinasjonsprogrammet om man innlemmer vaksiner med risiko for alvorlige bivirkninger. Samtidig er det usikkert om det er mulig å gi frivillige tilstrekkelig kunnskap til at de kan ta et reflektert valg.

Tillit til vaksinene er høy i Norge. Det er også nødvendig. Skal vi oppnå flokkimmunitet må mer enn tre fjerdedeler av befolkningen frivillig la seg vaksinere. Fordi barn ikke vaksineres, betyr det at vaksinedekningen i flere aldersgrupper må være opp mot 90 prosent.

Sluttmålet er likevel global flokkimmunitet. Uten et slikt resultat vil covid-19 ikke dø ut eller komme under kontroll. Det ser ikke lyst ut. Gallup har spurt 300 000 mennesker i 170 land om de vil ta en gratis vaksine. 68 prosent sa ja, 29 prosent nei, ifølge The Economist. I Europa er ja-prosenten bare 53, mens den i Asia er 76 prosent. I et land som Frankrike sier 40 prosent nei til vaksine. I USA er det større tilbud på vaksiner enn tilgang på frivillige, og programmet holder på å gå i stå.

Her hjemme er det regjeringen som både skal avgjøre bruken av AstraZeneca og Janssen, og dessuten ta stilling til forslaget om å prioritere ungdomsgruppene i vaksineprogrammet. Dessverre er ekspertutvalget knapp og nærmest mekanisk i argumentene for bred tilgang og frivillighet når det gjelder de to omstridte vaksinene.

Det er vanskelige avveininger regjeringen må gjøre. Likevel må hensynet til at vaksineprogrammet har folkets tillit veie tyngst. Valgfriheten skal gjelde i spørsmålet om man vil la seg vaksinere. Valget av vaksiner skal avgjøres av myndighetene og være basert på medisinske vurderinger.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer