DEBATT

Hetsen på nettet

Må oppføre oss som folk

Vi må håndtere uenighet på en annen måte enn ved å utsette meningsmotstandere for hets og sjikane. Vi må rett og slett oppføre oss som folk.

FELLES PROTEST: En protest mot nettsjikane på tvers av politisk ståsted og andre skillelinjer, er på tide, ja, faktisk er det på overtid, skriver Mari Velsand etter at Filter nyheter viste fram hva som møter Lan Marie Berg (bildet) på nettet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
FELLES PROTEST: En protest mot nettsjikane på tvers av politisk ståsted og andre skillelinjer, er på tide, ja, faktisk er det på overtid, skriver Mari Velsand etter at Filter nyheter viste fram hva som møter Lan Marie Berg (bildet) på nettet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ingen skal måtte tåle den type netthets som Lan Marie Berg har vært utsatt for over lang tid. Det er på overtid med et felles krafttak mot digital sjikane.

Mari Velsand
Mari Velsand Vis mer

«Jeg orker ikke mer!» skrev olje- og energiminister Tina Bru nylig i et Facebook-innlegg som en kommentar til de voldsomme mengdene grov hets og sjikane som MDG-politiker Lan Marie Berg har vært utsatt for. Etter reaksjonene å dømme, satte Bru ord på noe mange har kjent på. At det var en politisk motstander som kom med en slik støtteerklæring, overrasket kanskje noen, men nettopp derfor slår den kanskje enda sterkere.

En protest mot nettsjikane på tvers av politisk ståsted og andre skillelinjer, er på tide, ja, faktisk er det på overtid. For det er bare fellesskapet som virkelig kan sette foten ned, og ta ansvar for å si fra at slik som dette, slik vil vi ikke ha det. Hvis fellesskapet ikke tar et oppgjør med denne type debattkultur, risikerer vi at stemmer som er viktige for en åpen og opplyst offentlig samtale ikke lenger tar ordet – og at demokratiet blir den store taperen.

Elleve prosent av den norske befolkningen har opplevd en eller annen form for sjikane på nett det siste året, viser en undersøkelse Medietilsynet la fram i april i år. Det betyr altså at de fleste av oss heldigvis ikke har vært utsatt for hatefulle ytringer, hets eller latterliggjøring.

Men vi kan ikke la være å snakke om problemet av den grunn. For bak hver prosent som har opplevd nettsjikane, står det ekte mennesker. Og for en del av dem, for eksempel MDG-politiker Lan Marie Berg eller forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, er det snakk om store mengder sjikane, over lang tid, preget av personlige, hatefulle og rasistiske kommentarer.

For oss andre kan det være vanskelig å forstå hvordan de orker å stå i det. «Mange har spurt meg hvordan jeg forholder meg til slike kommentarer. Sannheten er at jeg i stor grad har forsøkt å ikke gjøre det, fordi usaklige og hatefulle kommentarer nettopp er ment å distrahere og skremme», skriver Berg på sin egen Facebook-side. Tina Bru sier til NRK at hun er redd for at den type hets som Berg får, kan føre til at flere vegrer seg for å engasjere seg politisk.

Et annet demokratisk problem får vi når folk som utsettes for sjikane på nett, vegrer seg for å delta i debatten. Medietilsynets undersøkelse viser at blant dem som har opplevd å bli hetset i nettdebatter, har fire av ti blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti sier at de helt har sluttet å delta i debatter. Dette er signaler vi som samfunn må ta på alvor.

RØYK: Ladingen av en elektrisk scooter i Kina tok en dramatisk vending da batteriet plutselig tok fyr. VIDEO: Ivan Larsson / Dagbladet Vis mer

Nettsjikane i form av hatefulle ytringer er betydelig mer utbredt blant unge (16-24 år) enn blant andre grupper i befolkningen, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. Barn og medier 2020, en annen av Medietilsynets rapporter, viser at over fire av ti mellom 13 og 18 år har sett hatmeldinger på nett som angriper bestemte grupper eller enkeltpersoner eller diskusjoner om dette.

Mange av de unge har høy digital kompetanse, og kan framstå som uredde i medielandskapet. Men hva skjer når de møter nettroll? Det kan fort få store konsekvenser, både for selvfølelsen og deltakelsen i samfunnsdebatten, når en sårbar ungdom eksponeres for kommentarfelt der noen bruker store bokstaver for å mobbe deres utseende, religion eller etnisitet.

Kritisk medieforståelse og nettvett er kjernekompetanse i dagens stadig mer komplekse medielandskap. Her har foreldre, og ikke minst skolen, et stort ansvar for at barn og unge får slik kunnskap fra tidlig alder.

For selv om dagens ungdom nærmest ble født med mobilen i hånda, og ofte er svært teknisk kyndige, har de ikke automatisk den håndteringskompetansen de trenger i den digitale hverdagen. De må lære hva som er greit og ikke greit å si til og om andre – også digitalt. De må lære hva de skal gjøre hvis de selv blir utsatt for, eller observerer at andre, rammes av hets. De må vite hvor de skal gå for å få hjelp, hvor sjikanen kan rapporteres og om ytringene er av en slik art at de kan straffes og bør anmeldes.

ØDELEGGENDE: Et containerskip i flammer har ført til at tonnevis av plass har skylt inn langs kysten av Sri Lanka, og nå frykter man katastrofe. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: AP Vis mer

Og så må vi voksne gå foran som gode eksempler. Vi må håndtere uenighet på en annen måte enn ved å utsette meningsmotstandere for hets og sjikane. Vi må rett og slett oppføre oss som folk. Vi må gi tydelig beskjed dersom vi ser at andre blir utsatt for sjikane. Vi må ta til motmæle, og selv la være å dele sjikanøse kommentarer videre. For vi har ikke bare en ytringsfrihet, men også et ytringsansvar. Det må vi alle ta på alvor.

Det hjelper å si fra, og det ansvaret må vi ta sammen. For fellesskapet, for demokratiet og ikke minst for de unge – slik at vi ikke får en generasjon som føler seg utrygg i medielandskapet, eller som verst av alt: blir stille.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer