DEBATT

Breddeidrett og smittevernloven

Må oppheve forbudet mot fotball

Vitenskapen dokumenterer at det ikke finnes noen smittevernfaglig begrunnelse for å forby breddefotball.

IKKE HJEMMEL: Vi mener at smittevernloven ikke gir hjemmel til å stenge ned fotballen, skriver artikkelforfatterne. Fra Norway Cup: Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB
IKKE HJEMMEL: Vi mener at smittevernloven ikke gir hjemmel til å stenge ned fotballen, skriver artikkelforfatterne. Fra Norway Cup: Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Myndighetene har i 15 måneder nektet nesten 50 000 fotballspillere over 20 år å trene sammen. Vi mener at smittevernloven ikke gir hjemmel til å stenge ned fotballen, og at myndighetene må oppheve forbudet og anbefalingene der hvor det ikke er grunn til forsterkede smitteverntiltak.

Covid-19 forskriften setter i kapittel 5 forbud mot arrangementer. Med arrangementer omfattes idrettsarrangement, inkludert stevne, cup, turnering og kamp, men ikke organisert trening, se § 13a. I kommuner med forsterkede smitteverntiltak etter kapittel 5A vil trening likevel være forbudt. Men der er ingen bestemmelse i forskriften som forbyr fotballtrening.

Covid-19 forskriften og de kommunale forskriftene er ikke uttømmende for den normeringen som er fastsatt av myndighetene. I helsedirektoratets coronaveileder står det at voksne kan drive organisert aktivitet utendørs eller innendørs, så lenge de kan holde god avstand (minst én meter).

Veilederen forutsetter med andre ord at trening som ikke oppfyller dette kravet ikke kan finne sted.

Men er det i praksis noen smittefare forbundet med utendørs fotball? Erfaringer og undersøkelser fra over ett år med pandemi over hele verden tyder på at svaret er nei. Hvor stor er egentlig smitterisiko ved ordinær fotballtrening utendørs, og strider stengningsvedtaket mot Smittevernloven? Gjennom alle de kampene som har blitt gjennomført i toppfotballpiloten i Norge i 2020, har vi bare ett sannsynlig tilfelle av smitte i kamp.

Etter å ha gjennomgått alt av tilgjengelig datagrunnlag på fotball og coronasmitte, var konklusjonen at en kunne åpne fotballen for de voksne også. Dette forutsatt blant annet at aktiviteten foregikk utendørs, og at garderobene ble stengt. En uavhengig scenariovurdering fra Statens Serum Institut i Danmark viste at å åpne for utendørs breddeidrett for alle, ikke bare barn og unge, ikke ville øke smittetrykket i samfunnet.

Det finnes studier som viser at fotballspillere også kan bli smittet når de dusjer, spiser, bor, reiser og sover sammen i lengre perioder. Det er her smitten skjer, ikke på fotballbanen. Norges Fotballforbund har derfor anbefalt for myndighetene gjennom breddefotballprotokollen at spillerne skal reise hver for seg, møtes direkte på treningsfeltet for å trene vanlig fotball, før de reiser hver til sitt igjen. Alt i tråd med beste tilgjengelige kunnskap om hvordan koronasmitte skjer.

I USA konkluderte forskere ved University of Wisconsin at risiko for covid-19 smitte ved å spille ungdomsfotball var minimal. De undersøkte 124 klubber i 34 stater med mer enn 90.000 spillere i 45.000 treninger og mer enn 6000 kamper, og fant 325 covid-19 positive. Av dem var 282 spillere og 43 ansatte. Kun en eneste student ble funnet å ha blitt smittet gjennom trening eller kamp. Spillerne hadde lavere insidensrater enn gjennomsnittsraten for aldersgruppen, både nasjonalt og lokalt, og oppstart av ordinær fotballaktivitet hadde tilsynelatende ingen innvirkning på smitteraten i klubbene.

Har saksbehandlingen vært utført forsvarlig? Helsemyndighetene ved Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet et oppdrag: «Vurdering av nasjonale tiltak for organisert idrett (nr. 418)». Etter faglig innspill fra FHI, forsvarer Helsedirektoratet nedstengningen av breddefotballen. Det oppsiktsvekkende er at det i dette viktige styringsdokumentet er totalt fravær av internasjonale vitenskapelige data om fotball og fravær av covid-19 smitte.

Vi vil også legge til:

1. Fotballens egenart er slik at det nesten ikke oppstår nærkontakt i forbindelse med aktiviteten. Den er kortvarig, sjelden og i liten grad ansikt-til-ansikt. Dette er bekreftet gjennom vitenskapelige video- og GPS-analyser i flere ulike studier.

2. Det er svært sjeldent med utendørs smitte generelt. Den smitten som finnes knyttes da gjerne til store ansamlinger med folk hvor man har hatt kontakt over tid.

3. Det er spilt enormt med fotballkamper og avholdt enda flere treninger over hele verden, både for toppspillere og breddeutøvere, og vi har nesten ikke tilfeller av smitte som kan spores tilbake til selve aktiviteten.

Et av Danmarks største våpen i fotball-EM er frisparkfoten til Christian Eriksen. Vis mer

Smitteverntiltak etter loven, skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og framstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

De vitenskapelige arbeidene som til nå er offentliggjort, dokumenterer at det ikke finnes noen smittevernfaglig begrunnelse for å forby fotball. Dersom den smittevernfaglige begrunnelsen er tynn, og begrunnelsen først og fremst er «å ha legitimitet til å beholde rådet på andre områder», så er det tatt utenforliggende hensyn.

Etter tradisjonelle forvaltningsrettslige regler betyr det at vedtakene er ugyldige.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer